Vil innføre livsvarige konsekvenser for overgripere

4 days ago 8

Kortversjonen

FrP vil ta kraftige grep mot overgrepsdømtes samværsrett med egne barn.
Ap foreslår også store lovendringer etter journalist Linn Wiiks bok om overgrep.
Juseksperter advarer mot for mange lovendringer uten skikkelig analyse.

Historien til journalist Linn Wiik har gjort dypt inntrykk på flere politikere, som nå vil ha strengere regler for overgrepsdømte. Som VG tidligere har omtalt, forteller Wiik i boken “Dette kan være vår hemmelighet”, om en mann i familien som ble dømt for seksuelle overgrep mot henne i barndommen. Senere ble han dømt igjen – for å ha forgrepet seg på hennes yngre kusine. Mannen nekter skyld i sakene.

– Det er en veldig sterk historie, som viser hvor alvorlig det er å bli utsatt for overgrep, og at vi har et samfunn som ikke trygger barn godt nok overfor overgripere, sier Fremskrittspartiets partileder Sylvi Listhaug.

I dag er det slik at man ikke kan jobbe i barnehage eller som lærer hvis man har begått overgrep, men man har rett til å omgås egne barn.

Fremskrittspartiet har nå fremmet et forslag til Stortinget om at hovedregelen ved samlivsbrudd bør være at overgrepsdømte mister samværsretten eller at samvær gjennomføres under tilsyn.

Fare for tilbakefall

– Å kunne gå videre i livet etter ferdig soning er et viktig rettssikkerhetsprinsipp i Norge. Hvorfor mener du at det bør være annerledes for overgrepsdømte?

– Fordi det i disse sakene får så store konsekvenser hvis de får tilbakefall, svarer Listhaug.

– Hver tredje som dømmes for seksuallovbrudd får tilbakefall innen fem år. Så vet vi jo ikke hvem de personene er, men vi mener at vi som samfunn i utgangspunktet ikke kan ta sjansen på at disse skal få tilgang på barn. For de barna som blir utsatt har det så enorme konsekvenser på hva slags liv de får etterpå.

De andre punktene i FrPs forslag er:

Innføre automatisk bekymringsmelding til barnevernet hvis den dømte har egne barn eller omsorg for andre barn.
At sakkyndige skal innhente dom og politidokumenter i barnefordelingssaker med påstand om vold og overgrep.

– Det er inngripende tiltak, men vi mener det er helt nødvendig, sier Listhaug, som fremmer representantforslagene sammen med partikollega Silje Hjemdal.

Listhaug er rystet over opplysninger hun har fått av Stine Sofies Stiftelse om at dagens lovverk åpner for at barn på kode 6, altså som lever på hemmelig adresse, kan risikere å bli tvunget til samvær med den forelderen de gjemmer seg for.

– Helt utrolig

– Det er helt utrolig at vi har et system som legger opp til det. Vi sier at vi skal beskytte barna, men lovverket legger heller opp til at vi beskytter overgripere og voldsdømte. Vi må snu om på det. Når vi sier det er barnets beste som er viktigst, må det gjenspeiles i praksis, sier hun.

Fremskrittspartiet foreslo i 2012 at overgrepsdømte automatisk skulle miste omsorg og samvær, men fikk ikke gjennomslag.

Også under Solberg-regjeringen i 2016 var det snakk om å endre barneloven med tap av foreldreansvar ved overgrep, men departementet skrotet saken etter høringsrunden.

– Jeg tror det nå er flere andre partier som også er enige om at noe må gjøres, så jeg har tro på en endring, sier Sylvi Listhaug.

Også i Arbeiderpartiet er det politikere som nå ønsker store endringer.

Hadia Tajik fra justiskomiteen og Mona Nilsen i familie- og kulturkomiteen vil frata overgrepsdømte samværsrett med egne barn.

– Historien til Linn Wiik viser systemsvikt når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, som det er viktig at vi tar tak i, sier Hadia Tajik.

I tillegg til en hovedregel om at overgrepsdømte ikke skal ha samvær med eget barn uten tilsyn, foreslår de flere endringer:

At informasjon om vold- og overgrepsdommer og bekymringsmeldinger til barnevernet gjøres tilgjengelig for meglere i barnefordelingssaker.
Ha rutiner på at barnevernet kontaktes når en overgriper har egne barn, og dersom overgriper får egne barn etter domfellelse.

– Bør ikke også overgrepsdømte få gå videre i livet etter soning?

– Ja, men alternativet til å ha en klar hovedregel om at barnet fortsatt skal være trygt etter at forelderen har sonet ferdig, er å vente til at barnet kan sannsynliggjøre at de er utrygge eller allerede er utsatt for seksuelle overgrep av sin forelder. Det er en umulig situasjon å sette barn i, og dette hensynet må veie tyngre enn det gjør i dag, sier Hadia Tajik.

Venstre-nestleder Abid Raja mener også at Linn Wiiks bok har aktualisert et alvorlig samfunnsproblem som nå må løses.

– Barnekonvensjonen er krystallklar på at myndighetene skal bruke alle mulige tiltak for å beskytte barn mot vold, seksuell utnyttelse og seksuelt misbruk. Denne boken burde derfor få alle politikere, uavhengig av partitilhørighet, til å lete etter mulige løsninger, sier Raja.

Han tror vi bør legge opp til en litt annerledes prosess enn i andre samværssaker, og vurdere om staten skal få ansvaret for å ta saken til retten i stedet for foreldrene. -Vi bør også se om det er mulig at spørsmål om samvær blir avgjort automatisk i forbindelse med straffesaker. Venstre vil at alle stener skal snus, med mål om å gi barn den trygge oppveksten de fortjener og har krav på, sier Abid Raja.

Det gjør inntrykk på Linn Wiik å se at politikere på tvers av partigrensene engasjerer seg og vil endre loven etter å ha lest hennes historie.

– Det var håpet mitt med å skrive boken. Hvis den kan bidra til å redde andre barn fra å oppleve det samme, er det det eneste som betyr noe, sier hun.

Wiik håper politikerne raskt kan enes om en lovendring som kan tre i kraft så snart som mulig.

– Det er noen absolutte grenser i livet man ikke skal trå over, og det å utsette et barn for overgrep er en av dem. Hvis du som voksent menneske har tatt det valget, bør det være en selvfølge at du ikke skal få ha noe mer med barn å gjøre. Heller ikke dine egne, mener Linn Wiik.

Skeptisk jusekspert

-Jeg forstår at politikerne er opprørte og vil gjøre noe for å hindre overgrep mot barn, det vil vi alle, men det er ikke gitt at løsningen er flere lovendringer, mener professor i barnerett Elisabeth Gording Stang.

I 2013 og 2017 fikk vi flere lovendringer som styrket barns rettsvern mot vold og overgrep. Fra 2017 har domstolene plikt til å vurdere om en person som blir dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot barn, også skal idømmes kontaktforbud og miste retten til samvær med egne barn.

- Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om vilkårene for kontaktforbud er oppfylt, man kan ikke bare peke på statistikk, sier Gording Stang.

Hun mener en generell regel om at man aldri kan ha omsorg for eller samvær med egne barn etter ferdig soning, vil stride mot grunnleggende rettsstatsprinsipper.

-Det handler om menneskerettigheter. Det er jo grenser for hvor mye vi kan lovregulere et menneskes liv, og hvordan skal det skje i praksis? Skal man overvåke en person resten av livet for å hindre at vedkommende etablerer seg og får egne barn senere? Å nekte straffedømte å leve et liv og stifte familie er en idé som kollapser hvis vi vil ha en rettsstat.

– Hva mener du man skal gjøre isteden?

– Det er kanskje viktigere å se på hvordan dagens regler praktiseres enn å endre loven enda en gang, sier Gording Stang.

– Jeg savner en grundig analyse av praksis i samværssaker der det er påstand om vold eller overgrep som gir et ordentlig kunnskapsgrunnlag for å avdekke hvor skoen egentlig trykker.

Read Entire Article