Vil ha nasjonalt register: – Én ulykke er én for mye

I løpet av sommeren har det vært mange tilfeller av turgåere som har trengt hjelp for å komme seg ned igjen fra fjellet.

Senest mandag måtte en tysk turist hentes ned fra Hornelen i Bremanger.

Men det finnes ingen oversikt over slike hendelser. Dette til tross for at Den norske turistforeningen (DNT) i flere år har bedt om et felles register for alle redningsaksjoner og nestenulykker.

– Hvert år blir vi spurt fra omverdenen om «hva slags ulykker har skjedd i år?». Men ingen kan svare på disse spørsmålene, sier avdelingsleder for natur og friluft i DNT, Anne-Mari Planke.

I dag registreres kun ulykker som er av alvorlig eller dødelig karakter.

_{NRK møtte paret som ble reddet ned fra Store Skagastølstind. De ønsket å dele historien sin for at andre skulle lære av deres feil:}

Oppdrag kunne vært unngått

Turistforeningen får støtte fra både Røde Kors og Hovedredningssentralen.

– Noen av oppdragene er nok på det nivået at de kunne vært unngått, hvis de som trenger hjelp hadde planlagt turen sin bedre. Det handler ofte om at de ikke har med seg nok mat og drikke, og ikke er kledd godt nok, sier Jarle Bjørge Øverland, landsrådsleder for hjelpekorps i Røde Kors.

Han mener et felles register kunne bidratt forebyggende.

Avdelingsdirektør Kjetil Lussand på Hovedredningssentralen i Sør-Norge er enig.

– Bekymringen vår er at dette legger beslag på viktige redningsressurser som kunne vært brukt på andre, mer kritiske oppdrag. Redningsressursene er ikke en utømmelig ressurs, sier han.

Leder for den frivillige organisasjonen Norske alpine redningsgrupper, Thomas Horgen, mener redningsaksjonen på Hornelen tidligere denne uken er blant de som kunne vært unngått.

_{Via ferrata på Hornelen er allerede et omdiskutert tema. Nå kan ruten bli stengt:}

Han legger til at det er en ærlig sak at folk blir tatt av vær eller forhold.

– Folk som ikke kommer seg ned fra et fjell og den type aksjoner kunne helt klart vært unngått dersom folk forberedte seg bedre. Men det er også vanskelig å være for hard med de som går på tur, men som prøver seg «litt over evne», sier Horgen.

Trolltunga i crocs

Røde Kors peker på at også turistbyråer og attraksjoner kan bli bedre til å reklamere turene mer «jordnært».

– De kan si at hvis du skal gå denne turen, så kan du ikke gå i olabukse og slippers. Du må ha på deg ordentlige sko og ordentlige klær, sier Øverland i Røde Kors.

Han mener også at turistinformasjonen bør være behjelpelig med å booke om planene sine, hvis turistene møter på dårlig vær.

Daglig leder i Trolltunga AS, Åse Marie Evjen, sier de allerede har iverksatt tiltak med informasjon på sine sosiale medier om hvordan været er og hvordan man burde være kledd.

I tillegg har de parkeringsvakter som gir råd til personer som skal oppleve utsikten.

– Det er jo alltid en del rart. Det kan være tre meters snø og turister kommer med crocs på føttene, sier hun.

Hun forteller at de stadig opplever folk som kommer uforberedt til turen.

– De fleste vet jo hvor langt det er til Trolltunga. Men det finnes også de som tror det tar 20 minutter å gå. Og når vi sier at det tar 7–12 timer, så lurer de på om det ikke er noen snarvei.

Avvist i statsbudsjettet

DNT sier de har sendt flere innspill til statsbudsjettet om å prioritere midler til et felles, nasjonalt register over redningsaksjonene, foreløpig uten hell.

Regjeringen er ventet å legge frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025 mandag 7. oktober.

– Vi tenker at én ulykke er én ulykke for mye, uansett hvem det gjelder og hvor alvorlig det er. Det er viktig at vi snur alle de steinene vi kan for å hindre at flere ulykker skjer, avslutter Planke.