Ingebrigtsen åpner opp om skuffelsen: – Jeg er definitivt en slave i mitt eget liv

– Han er veldig hard mot seg selv og stiller veldig høye krav. Og det er òg måten man vinner på, som er det som vanlige folk og andre utøvere ikke tenker så veldig mye over, sier Filip Ingebrigtsen til NRK – og trekker pusten:

– Så lenge de vinner, så er det greit nok, men han har et ønske om å gjøre det på en måte sånn at ingen kan diskutere det.

Advarte mot strategien

For Jakob Ingebrigtsen ville vinne på mest mulig utfordrende vis – ved å dra på feltet og slite dem ut én etter én. Underveis måtte mange gi tapt, men på oppløpet kunne Cole Hocker, Josh Kerr og Yared Nuguse profitere på at de ikke hadde møtt samme mengder luftmotstand.

Filip forteller at de advarte lillebroren mot strategien i forkant.

– Henrik og jeg har alltid sagt at det er umulig å vinne 1500-meter fra front, for du må være så mye bedre enn alle andre. Allikevel skjønte jeg tidlig, det var det han bestemte seg for gjennom sommeren. Det var sånn han ville vinne.

24-åringen mener han var i god nok form til å ta OL-gull, at han hadde riktig strategi, men bommet på utførelsen. Det gikk for fort i starten og han ble for ivrig med halvannen runde igjen til mål, da han fikk en liten luke.

– Det tror jeg er det som kommer til å sitte lengst i – at han bommet sånn på gjennomføringen. Jeg tror han skjønte selv at til og med med så kamikaze-opplegg som det var, på de første 800, så klarer han nesten å ta dem. Så ja, det tror jeg aldri han kommer til å riste av seg, sier Filip Ingebrigtsen.

– Slave i mitt eget liv

Jakob Ingebrigtsen beskriver 1500 meter-finalen som en «traumatisk hendelse», som gikk på replay i hodet, i den nye serien om løpebrødrene og konene på Amazon Prime.

– Jeg sitter igjen med at jeg kaster vekk en sjanse til å vinne OL og ta noen medaljer. Så er det klart man får kanskje andre sjanser, men den sjansen er jo alltid kastet vekk. Og det er jo sånt som skjer, sier Ingebrigtsen til NRK.

I den sjette episoden av serien Born to Run ser man tydelig hvor preget han er av tapet dagen derpå. Når han møter resten av familien, er han ordknapp og knapt til stede. Han trekker likevel frem at det er fint å se igjen kona Elisabeth og datteren Filippa.

– Som toppidrettsutøver og løper, så er jeg definitivt en slave i mitt eget liv. Boblen er såpass stor og skallet såpass sterkt at det er vanskelig å komme seg ut.

Han sikter til det enorme fokuset som rettes mot det å ta steg, utvikle seg og bli best.

– Bedre forberedt neste gang

Da NRK møtte ham i Lausanne et par uker etter OL, var han ordknapp om nederlaget. Det virket ferdigtygd og noe han ville bruke minst mulig energi på. Han løfter likevel på lokket når vi møter ham til lanseringstreff for den nye TV-serien på Bislett i Oslo.

– Det er vel ingen, iallfall de færreste, som har perfekte karrierer der man har fått til alt det man ønsker.

Ingebrigtsen er nesten det nærmeste man kommer ett unntak.

Han debuterte i VM på 3000 meter hinder som 16-åring i 2017. Siden han ble myndig, har han aldri blitt dårligere enn nummer fem i sine 19 starter i seniormesterskap.

• Seks EM-gull av seks mulige på 1500 meter og 5000 meter
• To VM-gull og 5.-plass på 5000 meter
• To VM-sølv og 4.-plass på 1500 meter
• To OL-gull (1500 og 5000) og 4.-plass på 1500

– Jeg prøvde å gjøre alt jeg kunne i forberedelsene. Trodde jeg prøvde alt jeg kunne i løpet, men så lykkes jeg ikke helt. Så er det lyst til å analysere det og sørge for at jeg er bedre forberedt neste gang og løser det bedre. Og øke sjansene mine for å lykkes.

Kona: – Nå skal det gullet hjem

– Vi har hatt bedre sesonger. Det har vi, sier Elisabeth Asserson Ingebrigtsen, som tenker seg om og fortsetter:

– Han har jo løpt det forteste han har gjort på 1500. Han har et OL-gull på 5000. Han har jo tatt verdensrekord på 3000. Når du tenker tilbake på det, så har det jo vært en helt syk sesong, spesielt med tanke på hvordan vinteren var. Det så veldig mørkt ut en periode.

– Men hadde du spurt han selv òg, så er vi nok alle enige om at vi er ikke helt fornøyd. Nå skal det 1500-gullet hjem, kjenner jeg.

– Hvordan påvirker det deg når det går dårlig for ham og det går bra for ham?

– Det er jo kanskje jeg som er en av de som er tettest på. Så det er jo aldri kjekt, kjenner jeg. Det føles litt sånn meningsløst på et punkt. Når du jobber så hardt for noe, så er det litt stang ut, kanskje. Men igjen, så er det jo sånn idretten er. Når det går bra, så er det jo ingenting som er kjekkere enn å dele den gleden sammen.

– Hva var det tøffeste øyeblikket denne sesongen?

– Det var 1500 meter-finalen. Det var det. Det var jo egentlig det eneste som var tøft i år. Vi har hatt et par andreplasser. Men det har liksom vært på ikke 100 % dager. Så nei, den 1500-meteren, den skulle gått annerledes. Det skulle den.

PS! Jakob Ingebrigtsen har startet opptreningen mot neste sesong og det er uvisst når vi ser ham i konkurranse neste gang, men han har signalisert at NRK-sendte EM i terrengløp i desember er et mål.