Vil gjennomgå de etiske rammene for oljefondet: – Tiden er inne

Torsdag ble dørene til stortingsmøtet åpnet, hvor finansminister Jens Stoltenberg (Ap) orienterte om oljefondets investeringer i omstridte selskaper.

Oljefondet har i høst vært i hardt vær etter avsløringer om investeringer i Israelske selskaper som knyttes til krigen i Gaza.

– Pensjonsfondet er ikke et politisk virkemiddel, sier han og legger vekt på at de etiske retningslinjene er rettet mot selskaper og ikke stater.

Oljefondet har solgt seg ut av israelske selskaper etter avsløringene.

I dag er totalt 17 selskaper utelukket fra fondets investeringer som følge av de etiske retningslinjene til fondet.

– Jeg mener at tiden er inne for at vi bør gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av det for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn, sier Stoltenberg,

Stoltenberg sier det har vært svært lønnsomt for fondets verdi å bli plassert i aksjer.

– Beslutningen om å plassere fondet i aksjer, har vist seg å være svært lønnsom, sier han.

Han mener likevel det er viktig å sikre fondets investeringsevner.

– Et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, kan vanskelig forbli et globalt indeksfond.

Flere partier krever gjennomgang

SV, Rødt, MDG og Venstre varsler samtidig et felles forslag om oljefondet investeringer.

– I august lovte Stoltenberg oppvask, den oppvasken venter vi fortsatt på. SV krever at Oljefondet trekkes ut av folkemord og okkupasjon, og at det skjer raskt, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

De ønsker ny gjennom av etikkarbeidet i oljefondet.

– De grufulle avsløringene om at Norge tjente penger på bombingen av palestinske barn, viser at det trengs grunnleggende endringer i hvordan fondet forvaltes, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) ønsker en gjennomgang velkommen.

– For Høyre vil inngangen da være å best sikre Norges interesser og våre felles sparepenger, som skal komme kommende generasjoner til gode, sier han.

Frykter dårligere avkastning

Stortingsrepresentant Hans Andreas Limi (Frp) frykter fondet skal få dårligere avkastning.

– Det er nettopp fraværet av politisk detaljstyring som har gjort det mulig å sikre høy og stabil avkastning over tid. Nå ser vi tendenser til at dette utfordres av enkelte partier på Stortinget, av eksterne miljøer, som i større grad vil bruke fondet som en politisk markør, sier Limi.