To vikarer på Slottet er bedre enn én. Det mener i hvert fall en rekke politikere.
For første gang siden 1905 har Norge to myndige generasjoner med tronarvinger: Kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra.
Men ifølge grunnloven er det kun den øverste tronfølgeren som stepper inn som regent dersom kong Harald er sykemeldt eller på reise. Dersom kronprinsen heller ikke kan være vikar, er det regjeringen som fungerer som statsoverhode.
– I de aller fleste tilfeller vil dette være helt uproblematisk. Men vi kan komme i situasjoner hvor regjeringen blir oppløst eller må omdannes. Da vil det være veldig uheldig at det er regjeringen selv om peker ut sine egne etterfølgere, sier Sverre Myrli (Ap) til NRK.
Nå vil han og fem andre stortingsrepresentanter endre Grunnloven slik at også Ingrid Alexandra kan fungere som regent.
Forslaget ble for første gang fremmet på Stortinget mandag.
– Det er et prinsipielt forslag. Men i dagens situasjon har vi en tronarving i andre generasjon som er myndig, men som ikke kan steppe inn om det trengs.
I tillegg til Myrli er forslaget også signert Carl I. Hagen (Frp), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), André N. Skjelstad (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
– Det er veldig interessant at så mange representanter fra ulike partier er sammen om dette. Så får vi se om det kommer noen motforestillinger og om det blir en debatt, sier Myrli.
– Vil lette på trykket
Kronprinsen har selv ikke har noen vara når han er regent. Det kan gjøre det vanskeligere for ham å forlate landet, ettersom han ikke kan få inn en stedfortreder, sier Myrli.
– Vi har et kongehus som er veldig aktive, og det er ikke usannsynlig at en eller begge er utenlands og at det oppstår en situasjon hvor regjeringen må ommøbleres.
Trond Norén Isaksen, kongehusekspert og kommentator, har selv gått i bresjen for å kunne la Ingrid Alexandra være regent. Han mener det vil gi mange fordeler.
– Både fordi det vil gi Ingrid Alexandra mulighet for å opparbeide seg erfaring til sin fremtidige rolle, men det vil også lette på trykket for kronprinsen og gjøre det lettere for ham å reise utenlands sier han til NRK.
Samtidig mener Isaksen det er en nødvendig endring. Han viser til at kong Harald tidligere i år måtte sykemeldes i lengre tid etter at han ble syk på ferie i Malaysia.
– Det skjer stadig oftere at kongen er sykemeldt, noe som ikke er unaturlig med tanke på at han er 87 år gammel. I disse periodene er det vanskelig for kronprinsen å forlate landet.
Ingrid Alexandra er i dag 20 år gammel, og er for tiden i førstegangstjenesten i Forsvaret. Kronprins Haakon fungerte selv som regent for første gang da han var 18 år.
– Jeg mener absolutt Ingrid Alexandra er klar til å påta seg en slik oppgave dersom det trengs. Det er klart hun skal ta utdanning, men de fleste studentert må også jobbe ved siden av, sier Isaksen.
– Og så er det ikke slik at hun ville opptrådt alene. Man har rådgivere på Slottet, parlamentariske ledere og stortingsrepresentanter å rådføre seg med.
Han mener det er uheldig at det i dag er regjeringen som er statsoverhode dersom kronprinsen ikke kan være regent. Da helseminister Ingvild Kjerkol måtte gå av tidligere i år, var kronprins Haakon på reise i USA.
– Det var en veldig uheldig situasjon, hvor Kjerkol ble sittende i en uke til etter at statsministeren offentlig hadde erklært mistillit mot henne. Hadde det oppstått en krise på Kjerkols ansvarsområde i den perioden, ville den blitt håndtert av en statsråd uten legitimitet.
Åpner ikke for andre vikarer
Både Isaksen og Myrli peker på at naboland som Sverige, Danmark og Storbritannia har lignende regler som gjør at flere enn nærmeste tronarving kan være vikar.
Men at loven skal inkludere andre medlemmer av kongehuset utover den neste tronfølgeren, for eksempel prinsesse Märtha Louise eller prins Sverre Magnus, er ikke et alternativ, mener Isaksen.
– Kongelige som har egne karrierer har kommersielle bindinger. De som kan fungere som riksforstandere er de som har en kongelig rolle på fulltid, og det er nettopp det dette forslaget går ut på. Sånn sett ser jeg ingenting kontroversielt med dette.
En eventuell endring i vikarbesetningen på Slottet vil imidlertid ikke skje før tidligst neste høst.
For å endre grunnloven må forslag først fremsettes i løpet av de tre første årene av en stortingsperiode. Deretter må forslaget ligge frem til etter neste stortingsvalg før det kan vedtas.
– Det krever også at to tredjedeler er enige, og vi vet ikke hvordan Stortinget vil se ut til neste år. Sånn sett er det umulig å si om det vil gå gjennom på nåværende tidspunkt, sier Isaksen.
Publisert 30.09.2024, kl. 17.53