Vil bli kvitt "elitens makt" over skolen. Nå tar den danske regjeringen radikale grep.

Er det for mange akademikere? Nå vil Danmark ta radikale grep.

Foto: Arkivfoto: Nils Meilvang, Ritzau/NTB

Alle snakker om at det trengs flere hender i eldreomsorgen. Flere lærere i skolen. Flere helsearbeidere.

Det er bakgrunnen for at Danmark nå vil endre hele utdanningssystemet.

• I fjor handlet det om universiteter.
• I vår kom en ny reform for grunnskolen.
• Nå står de videregående skolene for tur.

– Elitens makt over utdanningen skal ta slutt, sa nylig Mattias Tesfaye.

Barne- og utdanningsminister Mattias Tesfaye med det som skal bli en grønn studentlue. Den skal brukes av dem som tar den nye, praktisk rettede utdanningen. Foto: Socialdemokratiet, Instagram

For akademisk

Han er barne- og utdanningsminister i Danmark. Sosialdemokraten er selv utdannet murer. Nå vil han bli kvitt det han mener er snobberi i utdanningssektoren.

Til sammen er endringene i det danske utdanningssystemet ganske radikale, mener Stina Vrang Elias. Hun er sjef i tankesmien Dea, som jobber med skole og utdanning.

– Et kjennetegn ved alle utdanningsreformene er at man mener det teoretiske og akademiske har fått for stor makt. Det gjelder både selve pensumet og hvor mange som velger slike fag, sier Elias.

Det ble mye bråk i fjor da regjeringen kuttet lengden på noen universitetsutdanninger og fjernet studieplasser.

– Helt siden den annen verdenskrig har man tenkt at barna skal få mer utdanning enn foreldrene. Man har tenkt at man skal få så lang utdanning som mulig. Det er første gang man forkorter studieprogrammer og vil at færre skal gå på universitetene, sier Elias.

Kan ikke bare sende e-poster

Regjeringen legger ikke skjul på hva de vil med endringene: De vil ha flere sykepleiere, førskolelærere og håndverkere. De vil at flere unge skal velge yrkesfag. De mener mange som går på studiespesialiserende linje, ikke burde gått der.

Statsråd Mattias Tesfaye vil ta et oppgjør med ideene til det han kaller den «globaliseringsbegeistrede elite» på 1990-tallet.

«Hele premisset for datidens utdanningspolitikk var at kineserne skulle produsere, mens vi andre satt i Vesten og sendte e-poster til hverandre», skriver ministeren i et innlegg på Altinget.

Regjeringens svar er en ny, mer praktisk rettet linje på videregående skole. I forslaget deres er Sveits, Norge, Sverige og Finland nevnt som inspirasjonskilder.

Poenget deres er at danske tenåringer skal slippe å gjøre et endelig utdanningsvalg når de er 15 år, som i dag.

Studentlue med grønn stripe

Forslaget til en ny videregående linje minner om det vi har i Norge, der man kan blande yrkesfag og studiespesialiserende fag. Og der det er mulig å gå videre til universitet selv om du begynte på yrkesfag.

Den nye linjen skal være mer praktisk rettet og mer koblet til arbeidslivet, uten at man lukker døren til høyere studier senere. Avgangselevene på den nye linjen skal også få en studentlue. Forskjellen er at stripen er grønn, ikke rød.

Regjeringen håper at 30–40 prosent av ungdomskullene vil velge den nye retningen. I dag går 70 prosent på studiespesialiserende linje (gymnas). Bare 14 prosent velger yrkesfag. Der er gjennomsnittsalderen 25 år.

I Norge er andelen som velger yrkesfag, mye høyere (se fakta).

– Lager A- og B-lag

Det kritikerne er mest opptatt av, er at nåløyet for å komme inn på tradisjonell studiespesialiserende linje vil bli smalere. Karakterkravet jekkes opp. Det vil bli færre plasser.

Kritikerne mener at det vil føre til at bare elitens barn vil få plass der. Taperne blir dem som kommer fra lavere sosiale lag, etniske minoriteter og gutter, mener mange.

– Men sin nye reform risikerer regjeringen å skape det den hevder den vil gjøre slutt på, nemlig et A-og B-lag i utdanning, med sosial slagside, skriver avisen Politiken på lederplass.

Og tror ikke det vil øke den faglige stoltheten for sykepleiere om de skal skynde seg gjennom utdanningen på kortere tid. Avisen gir ministeren karakteren «ikke bestått».

Tesfaye svarer at den nye reformen tvert om vil gjøre at flere vil få muligheten til å ta en videregående utdanning, som gir dem flere muligheter.

Hva er årsaken til endringene regjeringen gjør?

Går mot strømmen

Det ene handler om tilgangen på arbeidskraft, forklarer administrerende direktør Stina Vrang Elias i tenketanken Dea.

– Regjeringen mener vi trenger flere som tar en utdanning som samfunnet har bruk for. Og så er det et ideologisk oppgjør med det akademiske og teoretiske, sier hun.

Elias har selv sittet i styret i NokutNokutNasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Dette er et statlig forvaltningsorgan som skal føre tilsyn med høyere utdanning. i syv år og kjenner det norske utdanningssystemet. Hun sier at danskene har hentet mye inspirasjon fra Norge for endringene på videregående nivå.

– Men Danmark er alene om å korte ned utdannelser på høyere nivå. Det tror jeg ikke man ser i andre land, sier Elias.