Vi vil ikke ha et sorteringssamfunn

Her er enten mottager arbeidsleder for assistentene, eller en nær person er det.

BPA kan sikre god livskvalitet, verdighet og frihet

I følge Bufdir har omtrent 18 prosent en eller annen funksjonsnedsettelse, i Kristiansand vil det bli 21.280 innbyggere i kommunen.

På 70-tallet kom det en endring med Independant Living-bevegelsen. Mennesker med funksjonsnedsettelser gikk fra å være mottagere av hjelpetjenester, til deltakere i samfunnet på lik linje med alle andre. Integreringsideen vokste fram i Europa og USA. Med mål om å leve og bo selvstendig. Enkeltindividet kan ta mest ansvar for sitt eget liv.

I den nye regjeringserklæringen står det at man vil definere BPA som et likestillingsverktøy og ikke en helseordning. Det er et frigjøringsverktøy som hjelper mennesker med å være aktive, gå i barnehage, skole, jobb, studere og bidra i samfunnet med jobb eller politiske verv.

I forvaltningsrevisjonens rapport av den 17. september kommer det fram at administrasjonen ofte peker på at brukerne har for høye forventninger til BPA.

Grunnet klager fra innbyggerne våre ble det gjennomført en ekstern granskning av BPA-ordningen i Kristiansand. Det har vært flere saker om brukere som opplever at de ikke blir hørt. Det er forventet at byens innbyggere skal bli lyttet til og hørt når de søker om tjenester. Mennesker i sårbare situasjoner skal møtes med respekt og empati.

I september stilte koalisjonen flere krav til kommunedirektøren, slik vi gjør nå i dag:

Vi vil ha en endring fra en stram til en god og rettferdig tildelingspolitkk for BPA. I tillegg til en innføring av årlige brukerundersøkelser for å sikre kvalitet og brukermedvirkning.

Det skal være en tydelig forankring i politiske vedtak og gjeldende lovverk.

Det er en forventning at kommunedirektøren tar den sterke kritikken fra brukerne på alvor og iverksetter nødvendige tiltak for å styrke brukerdialogen.

Det er programfestet en styrking av ordningen, og det må vi komme tilbake til i budsjettet.

BPA skal være et likestillingsverktøy – ikke en helsetjeneste. Den må finansieres deretter.

Vi trenger en lovendring slik at vi kan få en statlig ordning. Rettigheten må praktiseres likere fordi tildelingspraksisen er så forskjellig fra kommune til kommune.

Kristiansand kommunen har brukt 61,5 millioner kroner på BPA i 2024. Den statlige refusjonen var 10 millioner kroner.

Vi har ikke penger til å rigge BPA som et likestillingsverktøy innenfor kommunens budsjett. Pengene må komme fra Stortinget.

Allerede fra september 2024, over ett år, har vår ordfører løftet opp saken nasjonalt, gang etter gang, for å jobbe for en endring. Vi vil ha en endring. 13. oktober ble det satt ned et ekspertutvalg om BPA på Stortinget. Når kommer det en endring? Rapporten vil ikke være ferdig før desember 2026, og det altfor lenge til.

Vi vil at regjeringen tar ansvar. Brukerne må få medbestemmelse på hvilken tjeneste som passer best. Her kan vi ikke skynde oss langsomt, det må skje noe snart.

Brukerne av denne tjenesten ønsker å være en del av fellesskapet. Som Marie L. V. Haraldseid skriver i Fvn: Det handler om livskvalitet, verdighet og frihet – for hele familien.

Hun forteller om sin sønn som har BPA. Han får friheten til å være seg selv – ikke bare en person med behov for hjelp.

Det handler om å bli sett og hørt, og det å være som alle andre...