Vi var for dårlig foreberedt på pandemien i 2020, og vi er for dårlig forberedt nå

I dag tar malaria livet av over 600.000 mennesker hvert år, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: James Gathany, AP

En verden med bedre folkehelse, mindre fattigdom og redusert ulikhet er i Norges interesse.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Større bistandsbudsjetter løser ikke alt», skriver Aftenposten i en lederartikkel 5. november. Bakgrunnen er Stoltenberg-utvalget om global helses anbefalinger som ble lagt frem denne uken. Der mener vi at investeringer i global helse er for viktig – ikke minst for Norges egeninteresse – til å begrenses til dagens bistandsbudsjett.

Koronaen hadde enorme kostnader og viste oss at helsetrusler ikke kjenner noen grenser. Likevel vekket ikke pandemien verdenssamfunnet slik den burde gjort. Vi var for dårlig forberedt i 2020, og vi er for dårlig forberedt nå. Det hjelper imidlertid ikke å bare investere i økt beredskap her hjemme, noe Aftenpostens lederartikkel også påpeker.

Uansvarlig og kortsynt

Ifølge en nylig publisert artikkel i tidsskriftet The Lancet er det 23 prosents sannsynlighet for at de neste 10 årene vil gi en ny pandemi med høyere dødelighet enn covid-19 (mer enn 25 millioner dødsfall), og 48 prosent sannsynlighet for en pandemi med over 10 millioner dødsfall. Når vi vet dette, er det både uansvarlig og kortsynt ikke å handle nå.

Gjennom å forebygge helsekriser internasjonalt, varsle tidligere om nye smitteutbrudd og koordinere respons bedre øker vi sikkerheten også for oss selv.

Å investere mer i helsesikkerhet er altså ikke primært et solidaritetsspørsmål eller bistand, men en investering i egen trygghet. Vi mener derfor at disse investeringene ikke kan begrenses av dagens bistandstak på 1 prosent av BNIBNIBruttonasjonalinntekt er inntekt fra innenlandsk produksjon og formuesplasseringer i utlandet som tilfaller dem som bor i et land. BNI defineres som «bruttonasjonalprodukt minus formuesinntekt og lønn til utlandet, netto». Kilde: FN.no (bruttonasjonalinntekt).

Hvis Norge og de andre rike landene fortsetter å tenke slik om globale utfordringer som helsesikkerhet og klimatiltak, vil vi i fellesskap aldri klare å løse utfordringene i tide. Det er ingen andre som kommer til å plukke opp denne regningen. Norge må sammen med de andre rike landene bli enige om å dele den.

Finnes effektive tiltak

Utvalget mener for øvrig ikke at helseinvesteringer utover 1 prosent av BNI må være bistand – det kan også være andre internasjonale tiltak som styrker helsesikkerheten.

Aftenpostens leder anerkjenner Norges betydelige bidrag til det globale helsearbeidet, som har bidratt til å redusere forskjellene i levealder mellom land. Dette arbeidet må videreføres. I dag er forventet levealder i Vest-Europa 22 år høyere enn i Afrika sør for Sahara. Det skyldes uakseptable menneskelige tap på grunn av sykdommer og årsaker vi kunne forhindret.

Hele 16 av disse 22 årene skyldes kun 15 sykdommer og helsetilstander. Flere av dem har vi effektive tiltak mot.

Malaria tar i dag livet av over 600.000 mennesker hvert år, tuberkulose mer enn 1 million, og bedre helsehjelp kunne avverget flere millioner dødsfall hvert år i forbindelse med graviditet og fødsler. Utvalget vårt anbefaler at Norge tar fornyet internasjonalt lederskap for å gjøre noe med dette.

Helt konkret anbefaler vi at Norge skal arbeide for et globalt mål om å halvere sannsynligheten for tidlig død innen 2050, blant annet ved å konsentrere oppmerksomheten om de 15 nevnte tilstandene. Dette er først og fremst et solidarisk ansvar.

Har økonomisk egeninteresse

Samtidig er en verden med bedre folkehelse, mindre fattigdom og redusert ulikhet også i Norges interesse. Det fremmer stabilitet, sikkerhet og økonomisk utvikling.

Aftenposten påpeker at Norge allerede er det landet i verden som bruker mest av BNI på bistand. Det er også hva man bør forvente av verdens rikeste land. Norge er også blant landene med størst interesse i en stabil og sikker verden. Som et lite land er vår velferd tett knyttet til global utvikling, og gjennom Oljefondet eier vi rundt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper globalt.

Vår pensjonsformue på nesten 4 millioner kroner pr. nordmann påvirkes av utviklingen i andre land. Det gir oss en økonomisk egeninteresse av bedre helse for alle.

Vi er enige med Aftenposten om at svaret ikke bare er mer penger. Det er også å få mer effekt ut av hver krone. De fleste av utvalgets forslag handler nettopp om det, men vi kommer ikke i mål med å velge bort mer penger. Vi må gjøre begge deler.

Global helse handler nemlig om mer enn bare bistand. Det handler også om vår egen sikkerhet og velferd.