Det er knapt så vi tror det vi ser. Bystyret i Kristiansand ønsker å redusere barn til tall og skoler til rangeringer.
Dette skjer altså, mens Utdanningsforbundets landsmøte går inn for å skrote de nasjonale prøvene. Det samme gjør også regjeringen. Til og med de nasjonale prøvers mor, tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, advarte i sin tid mot en offentliggjøring av resultatene av de nasjonale prøvene. Men bystyret i Kristiansand velger å gjøre byens skoler om til en rangering.
Når resultater fra de nasjonale prøver blir presentert uten kontekst, eller forståelse for de lokale forhold, reduseres skolens brede formål med utdanning, til en smal og misvisende missekonkurranse. Det å lese resultatene av nasjonale prøver, er ikke det samme som å lese resultatene på fotballtabellen.
De nasjonale prøvene har liten nytteverdi for lærerne i klasserommet, og de har gitt upålitelig informasjon til skoler, kommuner og nasjonale myndigheter. De nasjonale prøvene har hatt 20 år på å prøve å forsvare sin stilling, men har derimot mislykkes. Frisch-senterets konklusjon om hvordan resultatene på nasjonale prøver hadde utviklet seg i tiden fra 2014 til i dag, viser hvor galt det kan gå. Frisch-senteret kunne vise til annen utvikling enn det Utdanningsdirektoratet hadde. Og dermed har politikere og andre sentrale myndigheter brukt prøvene som styringsinformasjon på feil grunnlag. Vi kan ikke ha politikere som feilaktig bruker enkeltresultater som bevis for eget forgodtfinnende. Til det er elevenes læring for viktig.
Å fremme konkurranse og rangering på bekostning av fellesskap og likhet i skolen stiller vi oss sterkt kritiske til.
Skolene i Kristiansand har ulik sammensetning, ulike utfordringer og ressurser. Dette vet vi som jobber med skolene i Kristiansand. Vi vet at lærerne i Kristiansand underviser, de reflektere, de analyserer og de endrer. I profesjonssfelleskap over hele byen analyseres læringsutbytte. Det er vår jobb. I det rangeringen når bystyret, er lærerne i klasserommene i Kristiansand allerede i ferd med å endre på undervisningen, slik at de kan treffe litt bedre med matematikken i morgen eller justere leseleksen til fredag. Dette er hva lærerne gjør, hver dag, hele året.
Vi trodde at bystyrets politikere var engasjert i å bygge gode og robuste skoler, hvor målet var en skole for alle. Hvor alle mestrer ut ifra sitt nivå. Det vi trenger er tillit fra bystyret. Vi trenger at vi er med på å bygge skoleutvikling nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned, som det bystyret signaliserer.
Vi trenger en skolepolitikk som styrker det brede oppdraget skolen har, ikke en politikk som reduserer barn til en rangeringstabell.