– Vi trenger ikke arbeidsledighetspenger, vi trenger fisk

– Dette er en hån. Hun hadde ikke trengt å komme hit å fortelle oss dette, sier Synnøve Vassvik, butikkeier i Gamvik.

I dag sprakk nyheten om at regjeringen utvider dagpengeordningen til langtidspermitterte i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker.

Løsningen skal bøte på utfordringene som har rammet næringen knallhardt etter kraftige kutt i fiskekvotene i år.

Nyheten ble egenhendig levert av fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap), som var i Gamvik i dag.

Den nye ordningen trer i kraft fra 1. desember i år.

– Dette er en midlertidig løsning, inntil vi får på plass en permanent ordning, sa Sivertsen Næss.

Hadde forventet mer

Men det er ikke alle som synes dette var noe å rope hurra for.

Synnøve Vassvik er helt avhengig av at det bor mennesker med kjøpekraft i kommunen.

Hun frykter at de utenlandske arbeiderne som jobber i fiskeindustrien ikke har råd å være i Gamvik, i påvente av at de kanskje får dra på jobb igjen.

– Det at folk skal kunne gå arbeidsledig i ett år er ikke noe å juble for, sier hun.

– Men dersom det ikke er fisk i havet, så kan vel ikke ministeren løse dette?

– Vi har spilt inn mange løsninger, eksempelvis at vi kan få de ubrukte kvotene fra de store trålerne. Så jeg forventer at hun tar med seg innspillene tilbake og kommer opp med noe bedre, sier butikkeieren.

Mange i fiskeindustrien er det siste året blitt permittert som følge av lave fiskekvoter.

Langtidsplanen er å få på plass en permanent ordning for lønnsplikt etter 26 uker for bedrifter i fiskeindustrien. Målet er å få på plass denne ordningen fra 2026.

Kraftige kvotekutt

Den norske totalkvoten for torsk ble redusert med 20 prosent fra 2023 til 2024.

Dette fører til at Finnmark er i ferd med å tape én milliard kroner i sirkulærøkonomien.

I mange av kystkommunene i Finnmark er fiskeindustrien selve livsnerven som holder lokalsamfunnene i gang.

– Derfor er det viktig for oss å sikre bedre inntektssikring for dem som jobber i fiskeindustrien, sier Næss.

Treffsikre ordninger

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Sjømat Norge har jobbet lenge for å utvide dagpengeordningen.

– Det er positivt at regjeringen nå gjeninnfører ordningen, sier Kyrre Dale, direktør for industri i Sjømat Norge.

Han legger til at den norske fiskeindustrien i mange år har hatt særregler for bruk av permitteringer. Særreglene er begrunnet med at råstofftilgangen i fiskeindustrien er sterkt sesongpreget, og mindre forutsigbar enn i andre næringer.

– Varierende kvotenivåer, tilgjengelighet og værforhold skaper utfordringer for fiskeindustrien. Derfor er det viktig å ha treffsikre ordninger, sier Dale.

Ifølge Dale er det bekymringsfullt at regjeringen samtidig varsler at de på sikt planlegger å innføre lønnsplikt etter uke 26.

– I en tid med stor kvotenedgang og et betydelig press på fiskeindustrien er det ikke tidspunktet for å skyve økte kostnader over på fiskeindustrien, sier Dale.

Glad for at staten støtter

Fisker Freddy Kristiansen sier at kvotenedgangen har vært katastrofal for hele fiskenæringen.

– Vi visste ikke at det skulle bli så brutalt som dette, sier han.

I dag eier han to båter med egne kvoter. I alt har dette kostet ham rundt 23 millioner kroner, men til gjengjeld har han hodet godt over vann.

Kristiansen synes det er fantastisk at regjeringen kommer med en slik ordning.

– Nå bør staten virkelig hjelpe oss på kysten, sier han.

Lokalsamfunnene trenger hjelp

Ordfører i Måsøy kommune, Ingrid Majala, ser positivt på endringene i permitteringsreglene for fiskeindustrien.

– Med 30–40 % av innbyggerne i Måsøy ansatt i fiskerinæringen, er det klart at reduksjonen i fiskekvotene har hatt store konsekvenser for kommunen, sier Majala.

Majala uttrykker full forståelse for behovet for permitteringer i fiskeindustrien, men det er viktig at staten finner tiltak for å sikre at fiskerinæringen blir ivaretatt.

– At de ansatte blir ivaretatt gjennom bedre permitteringsordninger, er en svært positiv utvikling for alle berørte parter, sier Majala.

Fiskeriministeren understreker at denne ordningen aldri vil kunne kompensere fullt ut for å ha en fast jobb og aktiviteten i lokalsamfunnene.

– Selv om det er en løsning som vil gi hjelp, vil det bli krevende dersom vi ser flere permitteringer fremover, sier Næss.