Vi trenger flere leilighetshotell som kan få korttidsleie ut av boligmarkedet og inn i regulerte rammer

DEBATT: Korttidsutleiemarkedet i Stavanger vokser raskt. Over 1000 boliger har blitt tatt ut av det ordinære boligmarkedet det siste året, noe som særlig rammer studenter og fastboende.

Vil politikerne akseptere uregulerte «hotell» i nabolag, eller legge til rette for en kontrollert og bærekraftig løsning gjennom regulerte leilighetshotell? Foto: Shutterstock

Politikerne har uttrykt bekymring, og etterlyser ansvar for å sikre boliger til fastboende. Særlig Arbeiderpartiet, MDG og Rødt sier at de ønsker strengere regulering. Muligheten for å forby folk å leie ut boligene sine eksisterer ikke i dag, og selv om det er politikernes rolle å endre regelverket, snakker vi om en lang vei å gå. Byråkratiet tar tid, men markedet skjer nå. Hvorfor ikke finne løsninger i eksisterende regelverk og marked?

Et konkret eksempel er prosjektet i Randabergveien 5, der det ble foreslått å bygge 41 leiligheter i form av et leilighetshotell på 5–6 etasjer. Eiendommen har begrensede utearealer, noe som gjør den lite egnet til ordinært boligbruk, men godt tilpasset for korttidsopphold. Leilighetshotell regnes ikke som bolig, nettopp fordi de ikke tilfredsstiller krav til gode uteområder og fast bopel. Samtidig som verdien av uteoppholdsarealer er viktig for god livskvalitet, er det et poeng at de fleste korttidsleiere uansett ikke benytter utearealene i de over 1000 boligene de nå har tilgang til via Airbnb.

Til tross for dette ble prosjektet i Randabergveien 5 stemt ned av et flertall bestående av blant annet Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt og INp. De valgte å si nei til leilighetshotell og ønsket i stedet kontorer. Vedtaket resulterte i at Stavanger gikk glipp av en gyllen mulighet til å redusere presset på det ordinære boligmarkedet.

Uheldig gentrifisering

Konsekvensene er større enn mange tror. Når boliger tas ut av markedet for å dekke etterspørselen etter korttidsleie, bidrar det ikke bare til høyere leiepriser, det forsterker også tendenser til gentrifisering. De mest sentrale og attraktive nabolagene i Stavanger blir gradvis utilgjengelige for vanlige folk, særlig unge, studenter og lavinntektsfamilier. Når lokalbefolkningen presses ut og boligene fylles av midlertidige besøkende, endres områdets karakter. Nabolag mister fellesskapsfølelsen som skapes av fastboende. Det er et paradoks at regulerte leilighetshotell, som nettopp kunne avlaste dette presset, blir nedstemt. Samtidig som Airbnb-bruken får bre seg uregulert, og «folk flest» gradvis forsvinner ut av nabolagene.

Dersom korttidspendlere har flere regulerte alternativer til korttidsleie, vil presset på ordinære boliger gå ned. Folk vil ikke slutte å leie ut deler av boligen, men i et marked hvor korttidskundene forsvinner, vil det bli mer attraktivt å leie ut over lengre perioder i de private boligene. På denne måten kan vi sikre oss at gode nabolag består. Det kan være lett å tenke at 41 leiligheter i et leilighetshotell er en dråpe i havet sammenlignet med de 1000 boligene som korttidsutleiemarkedet representerer. Etter våre anslag vil 150–200 leilighetshotellplasser kunne dekke hele korttidsmarkedet i Stavanger. Da er 41 leiligheter en betydelig andel.

Ja til flere leilighetshotell

Vil partiene heller at boligområder blir uregulerte Airbnb-strøk, med spredt korttidsutleie i ordinære boliger uten kontroll? Eller vil de støtte regulerte leilighetshotell som tar unna korttidsmarkedets behov på en bærekraftig og forutsigbar måte?

Som aktør i eiendomsmarkedet er det tydelig at flere ordinære boliger alene løser ikke problemet. Problemet er at gode boliger frarøves fastboende og studenter av korttidsmarkedet. Vi har bruk for flere leilighetshotell som kan kanalisere korttidsleie ut av boligmarkedet og inn i regulerte rammer.

Vil politikerne akseptere uregulerte «hotell» i nabolag, eller legge til rette for en kontrollert og bærekraftig løsning gjennom regulerte leilighetshotell? Stavanger fortjener et tydelig svar.