Vi trenger beredskap for elbiler, ikke krav om fortsatt forurensning

Knut T. Bratteberg skriver i Fædrelandsvennen at elbil-politikken truer vår beredskapsevne. Han har rett i at beredskap er viktig, og at beredskapen endrer seg når folk flest blir elbileiere. Dette må vi ta høyde for, og forsterking og utbygging av nettet er viktig. Men der slutter vår enighet.

Mens Bratteberg vil gå baklengs inn i fremtiden og påby å fortsette med forurensende fossilbiler, mener ZERO at Stortinget og regjeringen heller må lage planer og bygge opp en beredskap for elbiler og fornybare drivstoff i transportsektoren.

Det er viktig å påpeke at noen av de største utfordringene vi kommer til å møte innen beredskap, er knyttet til nettopp klimaendringer. Hyppigere og mer ekstremvær, som fører til hindringer i fremkommelighet og ødeleggelse av nødvendig infrastruktur, er en ny realitet. Kutt i klimagassutslipp er avgjørende for å redusere omfanget av ødeleggelsene.

Beredskapen for transport er i dag tilpasset fossile drivstoff. Nå som transportsektoren blir stadig mer utslippsfri, trenger vi nye forskrifter og beredskapsplaner som inkluderer løsninger for fornybare drivstoff og elektriske kjøretøy. Disse er det viktig å få på plass raskt, slik at beredskapen ikke blir en brems for omstilling av transportsektoren, eller at omstillingen gjør beredskapen dårligere.

Derfor er det skuffende at regjeringen ikke har et større fokus på fornybar transportberedskap i Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt frem forrige uke. Når Stortinget behandler meldingen, bør de se på hvordan en fornybar og elektrifisert transportsektor skal sikre energi i ulike scenarier og beredskapsplaner, for å møte bekymringene rundt beredskap med en elektrisk personbilpark.

Når strøm og biogass etter hvert blir de viktigste drivstoffkildene for veitrafikken, kan det være andre som har ansvar for å tilby energi i krisesituasjoner enn i dag. Det krever endringer i infrastrukturen, med omfattende utbygging av ladestasjoner, lokal kraftproduksjon, og lagre for biogass og batterier som kan brukes ved mangel på strøm. At man har et elbilbatteri hjemme kan også gi strøm til en husstand når nettet er nede, så på noen områder vil flere elbiler også gi økt beredskap.

Som Bratteberg nevner er det ikke bare personbilene, men også tyngre kjøretøy som omstilles, og biogass kan spille en viktig rolle frem mot 2050, og kanskje lenger. Det er i dag ikke regulert hvem som har ansvar for å sikre tilgang på biogass i en krisesituasjon. Biogass er i utgangspunktet en lokal energiform, og kan produseres mange steder, og i ulike skalaer. Å sikre biogassproduksjon i hele landet vil derfor øke beredskapen i transportsektoren, samtidig som det kan bidra til en raskere omstilling ved bedre tilgang på biogass.

Bratteberg tar til orde for å stille krav om at 50 prosent av den norske bil- og kjøretøy-parken også kan kjøres på bensin, diesel eller gass. Det vil være stikk i strid med gjeldende transportpolitikk, der Stortinget har satt klare mål for at alle nye personbiler (2025), varebiler og lastebiler (2030) som selges skal være utslippsfrie. Dette er ikke bare miljøpolitiske kjepphester, men helt avgjørende klimapolitikk for å omstille Norge og unngå de verste ødeleggelsene som kommer med klimaendringene.

Å endre etablert politikk skaper stor uforutsigbarhet for bilprodusenter, norske innbyggere og næringsliv. Samtidig går veldig mange kjøretøy i Norge i dag allerede på fornybare drivstoff. Vi nærmer oss punktet der folk flest har elbil, ikke fossilbil. De som har elbil vil neppe gi slipp på en stille, behagelig bil til fordel for en som forurenser. Samtidig satses det på elektriske biler over hele verden. Det er derfor langt mer hensiktsmessig å oppdatere beredskapsplanene til å være relevante nå og fremover, enn å ta mange skritt bakover og endre retningen for norsk bil- og klimapolitikk.

Framtiden er utslippsfri. Det må Norges beredskapsplaner ta hensyn til.

Åpen