Vi søker ikke utenforskap fra det norske selv om vi søker tilhørighet til religionen islam

Vi søker ikke utenforskap fra det norske selv om vi søker tilhørighet til religionen islam, skriver innleggsforfatteren i et svar til Abid Raja (bildet). Foto: Frederik Ringnes, NTB

Hvis man skal ta Raja på ordet, så er det grunn til å spørre hvor hans genuine respekt for muslimer er å finne?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forfatter og Venstre-politiker Abid Raja bruker sin egen personlige historie som ekspertise til å fremme et assimileringsprosjekt.

I motsetning til Sverigedemokraterna unnlater han å si rett ut at islam og praktiserende muslimer ikke hører hjemme her. Det gjennomsyrer imidlertid både hans egen og hans meningsfellers retorikk at de ekskluderer muslimer fra det norske vi-et.

Raja sier at islam truer norske verdier og beskylder muslimer for å frykte det norske.

Foruten å konstruere en falsk dikotomi mellom norsk og muslimsk identitet problemdefinerer Raja unge som ber eller dekker seg til. Uten forskningsmessig belegg påstår han at disse tingene er et resultat av press snarere enn egne verdivalg.

Sannheten er at de fleste norske muslimer hverken er i konflikt med sin muslimske identitet eller med folk med andre livssyn.

Ingen nyanserte refleksjoner

Ifølge Rajas logikk vil islam og ergo muslimer fortsette å være en trussel så lenge religionen ikke tillater kvinner å gifte seg med ikke-muslimer, gir kvinner skilsmisserett eller aksepterer sex utenfor ekteskap og homoseksuell praksis.

Det er ingen nyanserte refleksjoner å spore i Rajas trusselbeskrivelse, og det er problematiske fremstillinger av religionen.

Videre er Raja full av selvmotsigende argumenter: I en lang Aftenposten-artikkel får Raja uimotsagt advare om svenske tilstander uten å bli utfordret på hva konkret slike tilstander innebærer. For hvis han sikter til narkotikakriminaliteten, er det høyst uklart hvordan denne er et produkt av konservative islamske verdier?

Et annet eksempel er når han sier det ikke er tilstrekkelig bare å tolerere hverandre, det må være «genuin respekt, aksept og forståelse». Hvis man skal ta Raja på ordet, så er det grunn til å spørre hvor hans genuine respekt for muslimer er å finne?

Rajas beundrer, Aftenposten-kommentator Frank Rossavik, skriver om «radikaliseringen blant en del unge muslimer i Norge». Hva som menes med «en del» og «radikalisering», forklares ikke. Slike formuleringer er like fullt egnet til å så frykt.

Søker ikke utenforskap

Muslimsk skepsis til Raja skyldes ikke at vi fornekter utfordringer i minoritetsmiljøer. Disse problemene er snarere noe muslimske organisasjoner og vi i Islamic Cultural Centre forsøker å motarbeide ved å øke muslimers religionskunnskap, fordi islam hverken lærer kvinnehat eller homofilihat.

Et av mange eksempler på våre bidrag er den nylige utstillingen om islam som flere tusen mennesker har besøkt. Vi trenger flere slike møteplasser for å bryte ned fordommer og bygge sameksistens for alle.

Vi søker ikke utenforskap fra det norske selv om vi søker tilhørighet til religionen islam.

Vi reagerer på at Raja projiserer egne opplevelser over på alle muslimske familier, samt fremmer islamofobe forestillinger om at vi truer demokrati, barn, kvinner og homofile.

Vi er en del av et muslimsk trosfellesskap innen rammen av et norsk fellesskap, og det er vi stolte av.