«Vi mener det fortsatt skal være helseforetakene som skal ha ansvaret for pasienter som må reise for å komme til nødvendig helsebehandling»

Vi, som jobber med pasientreiser, mener at nettopp pasientreiser er den viktigste transporten drosjene utfører. Dette er sårbare mennesker som er avhengig av å reise til og fra nødvendig behandling. Det er ikke en valgt situasjon, og ofte står pasientene overfor krevende behandlinger, før de kan reise, kanskje langt, hjem igjen etter behandlingen.

Dette gjør at Pasientreiser er avhengig av et velfungerende drosjemarked som både er tilgjengelig, og har nødvendig kapasitet, over hele landet. Avtalene med drosjeselskapene om pasientreiser inngås av helseforetakene gjennom anbud, i henhold til lovverket om offentlige anskaffelser.

Pasienten sin rettighet er begrenset til å få pengestøtte til reisen og dette gjelder også tilrettelagte reiser med drosje. Helseforetakene har likevel valgt å inngå avtaler med drosjeleverandører. For pasientene er gevinsten at de slipper å legge ut for reisen, drosjen sender regningen til helseforetaket. For helseforetaket er gevinsten at de kan samordne reiser og redusere kostnader og spare miljø.

I noen få områder lar det seg ikke gjøre å få til en avtale med drosjenæringen av ulike årsaker. Vi beklager de ulemper disse pasientene opplever.

Det er utfordringer knyttet til dagens tilrettelagte pasientreiser, dette er noe vi tar på største alvor, og jobber for å utvikle til det bedre. Samtidig er det et viktig prinsipp at så lite som mulig av helsebudsjettet går til transport, fordi det er de samme midlene som skal gå til behandling av pasienter.

Pasientreiser ser at det kan være nyttig å utrede fordeler og ulemper ved å samordne offentlig betalt transport. Dette er i tråd med målene for pasientreiseområdet; reiseruter skal planlegges optimalt, for eksempel ved å samkjøre og koordinere offentlig betalt persontransport, samtidig må ikke dette komme på bekostning av pasientenes behov for tilrettelegging.

Vi mener det fortsatt skal være helseforetakene som skal ha ansvaret for pasienter som må reise for å komme til nødvendig helsebehandling.

For mange er det reisen som markerer starten og, eller, slutten på en behandling. Til å organisere disse reisene mener vi at vi trenger fagfolk. Pasientreiser veileder pasienter når de skal reise, alternative ruter og transportmidler for reisen, og har kontakt med behandlere som attesterer behov når pasienten trenger en tilrettelegging av reisen.

Videre ser spesialisthelsetjenesten det aktuelle transporttilbudet som en helhet, og har oversikt og kontroll på hele tilbudet. Dette optimaliserer planleggingen, og gir pasienten det tilbudet som passer best til reisen. Transporttilbudet kan gjelde både ambulanser, ambulansebåter, Helseekspresser, helsebusser og pasienttransport i egen regi. Helseforetakenes egne biler avlaster både ambulansetjenesten og drosjetransporten. Bilene brukes til sårbare pasienter, som ikke har behov for tilsyn eller behandling, men som samtidig trenger mere hjelp enn den vanlige drosjetransporten tilbyr. Vi ser dette som et kompletterende tilbud til den eksisterende drosjetransporten.

Pasienter som må reise til eller fra nødvendig behandling, kan ha rett til å få dekket hele, eller deler av reisen sin av helseforetakene. Dette er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven, og nærmere i pasientreiseforskriften. Ordningen er til for at transport ikke skal være til hinder for at pasienter får nødvendig helsehjelp.

Ordningen er delt i to. Hovedregelen er at pasienter som kan reise på egen hånd, som har rett til å få pengestøtte for reisen, søker om dette etter å ha reist. 90 prosent gjør dette digitalt på Helsenorge, og de resterende 10 prosent søker på et papirskjema. Dette utgjør omtrent 3,8 millioner reiser i året.

Den andre delen av ordningen er for pasienter som av helsemessige årsaker ikke kan bruke egen bil, eller komme seg til behandlingsstedet med offentlig transport. Disse pasientene kan ha rett på en tilrettelagt reise. I slike tilfeller attesterer pasientens behandler et helsemessig behov for tilrettelagt reise. Deretter planlegges og bestilles reisen av Pasientreiser. 94 prosent av disse reisene er med drosje, og utgjør omtrent 3 millioner reiser i året. Med det er spesialisthelsetjenesten en av drosjenæringens største kunder.

Det er helseforetakene som inngår avtaler med transportører i landets ulike områder. I avtalene stilles det kvalitetskrav til gjennomføringen av pasienttransporten, for å bidra til at forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven blir oppfylt. En del pasienter har behov for særlig tilrettelegging på reisen på grunn av medisinske behov, for eksempel rullestolbil eller behov for å bli fulgt av sjåføren helt til døra. Dette er behov som kan oppfylles gjennom krav i avtalene med transportør. Vi ser dette som svært viktig for å opprettholde en god, og trygg reise for pasientene våre. Derfor bør hovedregelen fortsatt være at helseforetakene organiserer reisene gjennom avtaler med ulike transportører.

I 2024 tester Pasientreiser en ny ordning for bestilling av reiser. Ordningen har til hensikt å avlaste behandlere for en administrativ oppgave de gjør i dag – bestilling av reisen, samtidig som pasienten selv får større kontroll. Behandler utsteder en attest, med varighet inntil et år, til pasienter som trenger en tilrettelagt reise. Denne attesten kan pasienten bruke til selv å legge inn bestillingen på Helsenorge. Bestillingen sendes deretter direkte til håndtering hos Pasientreiser. Så langt har utprøvingen vist gode resultater, der både helsepersonell og pasienter sier dette fungerer godt. Etter planen skal derfor denne ordningen lanseres nasjonalt første del av 2025.

Nøkkeltall, pasientreiser, fra 2023:

· 2,4 milliarder kroner brukt på pasientreiser

· 7,92 millioner reiser totalt

· 3 millioner turer er med drosje

· 1,85 millioner besvarte telefonhenvendelser

· 761.000 pasienter bruker rettigheten nasjonalt​

Knut Inge B. Skoland,

avdelingsleder Sykehuset Telemark HF

Bjørn-Arild Lundquist, seksjonsleder Sykehuset Østfold HF

Arne Stokke,

avdelingssjef Sykehuset Innlandet HF

Terje Rølland,

enhetsleder Sørlandet Sykehus HF

Erik Vevling Sunde,

seksjonsleder Sørlandet Sykehus HF

Rita Kilvær,

administrerende direktør Pasientreiser HF