«Vi mangler kunnskap. Og vi mangler adekvat helsehjelp.»

Halve verdens befolkning er kvinner og den største økende demografiske gruppen på verdensbasis er kvinner i overgangsalderen. En ny norsk doktorgrad viser at kun 10 prosent av de som søker hjelp hos legen for sin hormonelle helse, får det. Altså, 90 prosent får det ikke. God hormonell helse har stor effekt på hele kvinnens helse gjennom livet. Overgangsalder er en naturlig del av kvinners liv, men det er også et av vårt ungdomsfikserte samfunns mest tabubelagte temaer. Løfter vi blikket kan vi se at på verdensbasis vil det være en billion kvinner på vei inn i overgangsalderen i 2030. For de fleste kvinner er det slik at vi tilbringer ca. 40 prosent av livet vårt i overgangsalderen, altså i perimeno- og postmenopause.

Der menns hormoner varierer lite fra dag til dag, lever kvinner i hormonelle sykluser på 25-35 dager.

Mens menns hormoner følger døgnet. Lite variasjon fra dag til dag. Overlege i gynekologi Guri Majak mener at enkeltkvinner og samfunnet som helhet taper stort på at vi ikke tilrettelegger skole, arbeidsliv og samfunn for kvinner. Skolefraværet som skyldes syklusrelaterte plager og menstruasjon hos ungdom er skremmende høyt. 25 prosent av alt sykefravær hos kvinner i 2022 ble kategorisert under psykiske lidelser, og det er stigende tall fra årene før. Ifølge SSB er andelen sykmeldte kvinner størst mellom 39-50 år – vår periode hvor hormonene kan svinge som mest -og mange av disse ender med varig nedsatt arbeidsevne som det heter på NAV språk. «Her ligger det rett og slett en gedigen utfordring hos samfunnet, og antagelig, et stort og uforløst potensial for et bedre liv hos mange kvinner.»

Som barn er gutter og jenter ganske like biologisk sett, men i puberteten skiller vi lag med et brak, og med det endrer vi kvinner også et mørkere og delvis upløyd kontinent når det gjelder helsehjelp. Svært mange unge jenter sliter med hormonelle forstyrrelser og symptomer som angst, depresjon, muskel/ skjelettlidelser, humørsvingninger, smerter og noen får dessverre også diagnoser som endometriose og adenomyse - diagnoser som er lite kjent hos primærhelsetjenesten og lite forsket på. Når vi runder 35 synker kvinners naturlige hormonproduksjon og vi entrer perimenopausen. Noen tidligere enn andre. Menopauseplager er mer enn svettetokter og hjernetåke. Store humøsvigninger, nedsatt kognitiv funksjon, økt eller nye allergier, store muskelskjelettplager og nedsatt fysisk funksjon, mage-tarmproblematikk, søvnforstyrrelser, tørre slimhinner, nedsatt seksuell funksjon er noen av plagene kvinner kan oppleve. Kvinner er mer utsatt for for å få Alzheimer, MS og Parkinson. For noen kvinner kan menopausesymptomene utgjøre så store plager at det fører til sterkt nedsatt livskvalitet og arbeidsevne. Noen kvinner i overgangsalderen har også forhøyet selvmordsrisiko. I vårt silostrukturerte vestlige helsevesen er det ofte lite holistisk, tverrfaglig og funksjonell hjelp å få. Mange kvinner vet ikke at det er overgangsplager de sliter med og søker derfor ikke hjelp. De som søker hjelp sendes ofte hjem med en resept på antidepressiva eller beskjed om å ta det med ro, eller andre diffuse konklusjoner. De sendes kanskje til allergolog, revmatolog eller psykolog. Kunnskap om menopause er en mangelvare ikke bare hos fastlegene, men også hos gynekologer og sågar i utdanningsektoren. Vi mangler kunnskap. Og vi mangler adekvat helsehjelp.

Venstrekvinnelaget vil nå ha et stort kompetanseløft for kvinners hormonelle helse. Det haster. Det står om livskvalitet, det er samfunnsøkonomisk og i noen tilfeller står det også om også liv og helse.

Venstrekvinnelaget vil jobbe for at Venstre:

• At anbefalingene fra kvinnehelseutvalget blir fulgt opp med blant annet tanke på blå resept

• Et kompetanseløft innen hormonell helse både i grunn- og videreutdanningen av helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten

• Et inkluderende arbeidsliv der kvinners individuelle behov i peri-, meno- og postmenopause hensynstas.

• At forskning på kvinners hormonelle helse prioriteres ifm utdeling av statlige forskningsmidler

• Styrket kontakt og samarbeid mellom norske og internasjonale forskning- og behandlingsinstitusjoner innen kvinners hormonelle helse.

Med vennlig hilsen

Anita Vestøl,

nytt styremedlem i sentralstyret

til Norges Venstrekvinnelag

og Agder Venstrekvinnelag