Vi må redde naturen!

3 weeks ago 11

TORE O. SANDVIK

klima- og miljøminister (Ap)

Naturen er under press. Bare de seneste ukene har vi hørt om orkaner i Florida og skogbranner som herjer i Amazonas og verdens største våtmark Pantanal.

Panamakanalen går på halv kapasitet som følge av tørke, og her i Europa og Norge har vi hatt nye flommer. Over hele verden står arter i fare for å bli utryddet, og vi vet at bortfall av ulike arter kan gi kjedereaksjoner.

Flere pollinerende insekter er truet og det rammer matproduksjon. Selv enkelte av våre egne humlearter er truet.

For vi merker det også her hjemme: Livet i Oslofjorden er truet. Villaksbestanden er på et historisk lavt nivå, og det står dårlig til med villreinen.

Det er to år siden den ambisiøse og viktige naturavtalen ble vedtatt i Montreal. Denne uken møtes over hundre ministre og tyve statsledere, organisasjoner og representanter fra næringslivet til naturtoppmøtet COP16 i Colombia.

Møtets tittel er «Fred med naturen», og speiler hvor tett menneskenes og naturens trygghet henger sammen.

Her skal landene svare på hvordan vi har fulgt opp målet om å ta vare på 30 prosent av verdens natur, og bli enige om hva som trengs for å komme videre. Dette skal Norge bidra til, både hjemme og gjennom omfattende internasjonalt samarbeid.

Norge har høye ambisjoner. Vi har meldt inn vår handlingsplan og våre nasjonale mål for hvordan vi skal følge opp naturavtalen.

Vi skal verne 30 prosent av naturen på land og vi jobber med å vurdere hvordan vi best verner hav. Det er viktig at flest mulig land gjør det samme. Både vern, restaurering og forsvarlig bruk er en del av naturavtalen.

Et av de viktigste punktene på årets møte, er å bli enige om rapporterings – og overvåkningssystemer som skal sikre at den globale naturavtalen blir gjennomført på en god måte.

I Norge som i resten av verden er det avgjørende at hele samfunnet er med på dugnaden: lokalsamfunn, kommuner, bedrifter og sentrale myndigheter.

Det er ingen kvikkfiks for natur: Det er et grundig og møysommelig arbeid som krever kunnskap, systematikk og engasjement på alle nivåer.

På naturtoppmøtet i Cali i Colombia skal vi jobbe sammen om å etablere klare kjøreregler for hvordan vi bevarer natur og inkluderer mennesker, og hvordan vi kobler natur, klima og trygghet for verdens befolkning.

Vi skal også få på plass hvordan vi jevnlig evaluerer landenes faktiske innsats frem mot 2030.

Et annet viktig spørsmål er hvordan vi skal skaffe nok penger til å ta vare på verdifull natur. Colombias miljøminister har bedt Norge lede forhandlingene om finansiering av naturavtalen.

Det blir en krevende jobb, men det viser samtidig at Norge har tillit i naturspørsmål internasjonalt. En viktig grunn til dette er ikke minst regnskogsatsingen gjennom Klima- og skoginitiativet.

Norge har hatt dette initiativet siden 2007, og regjeringen har nylig forlenget det til 2035.

Naturavtalen har mål om å etablere et fond på 200 milliarder amerikanske dollar innen 2030.

Allerede i 2025 er målet at det skal gå 20 milliarder dollar til å ta vare på natur i utviklingsland. Utviklingslandene mener rike land bør bidra mer med pengestøtte til utviklingslandene for å nå målene.

Det er en forventning Norge deler og som vi skal arbeide for på naturtoppmøtet.

Å stoppe avskogingen er ett av flere viktige grep for å begrense klimaendringene. Men dette er også helt nødvendig for å beskytte regnskogens unike naturmangfold og menneskene som bor i og lever av skogen.

Under forhandlingene på COP16 blir det derfor spesielt viktig for oss å få etablert et nytt permanent organ for urfolkssaker. Dette skal reflektere naturavtalens prinsipp om at hensyn til urfolk skal gjenspeiles i samtlige mål i naturavtalen.

Under naturtoppmøtet i Montreal ble landene enige om å opprette et nytt internasjonalt fond. Fondet skal hente inn og fordele en viss andel av pengene som kommer fra bruk av Naturens databank, eller «DSI».

Naturens databank er en åpen gen-databank med informasjon om gener til planter, dyr og andre levende vesener i naturen. Åpen tilgang til informasjonen er viktig for forskning, innovasjon, folkehelse, miljø og matsikkerhet.

For eksempel hadde ikke Covid-vaksinene sett dagens lys uten tilgang til – og bruk av – slik informasjon.

Samtidig er mange land opptatt av at databanken gjør at de mister kontroll over sine naturressurser, mens andre tjener store summer på dem. De ønsker derfor at noe av pengene som kommer ut av dette skal tilfalle dem og bidra til bevaring av natur.

Urfolk er de beste forvalterne av natur, og Norge ønsker at urfolk skal være hovedmottagerne av penger fra dette fondet.

En viktig oppgave under årets naturtoppmøte blir å bli enige om reglene for et slikt fond, og hvordan pengene skal hentes inn og fordeles ut fra et slikt fond.

Naturtoppmøtet i Montreal for to år siden ble feiret som en suksess.

Men en suksess måles ikke bare på gode intensjoner.

Målene må følges opp i handling.

Da trengs kunnskap, penger og bredt engasjement som forplikter alle. Det skal Norge bidra til.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article