Vi må kunne slutte med det vi ikke får til, også i utenrikspolitikken

AFTENBLADET MENER: Erna Solberg vil gjøre mindre i Midtøsten og mer i Ukraina. Vi ønsker diskusjonen om utenrikspolitikken velkommen.

Erna Solberg talte mandag på Høyres Felleskonferanse 2025 på Sundvollen Hotel. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Høyre-leder Erna Solberg vil at Norge skal engasjere seg mindre i Midtøsten. Hun mener vi ikke har fått gjort noe der, at andre land kan komme lenger, og at vi heller bør konsentrere oss om områder som ligger nærmere, og hun trekker naturlig nok fram krigen i Ukraina og Russland som en fiendtlig innstilt nabo.

Hun viser til at israelske ledere ikke lenger snakker med Norge, etter at regjeringen vår valgte å anerkjenne Palestina som egen stat rett etter Hamas sitt terrorangrep på Israel. Aftenbladet har støttet anerkjennelsen av Palestina, men Solberg har rett i at timingen der var uheldig. Den burde kommet lenge før, i roligere tider. Nå er det mye man kan si om den politiske ledelsen i Israel, men hvis ønsket er å få til en våpenhvile og levelige forhold for palestinerne, trengs det krefter fra land som snakker med alle parter.

Regjeringen har også blitt kraftig kritisert for å yte for lite hjelp til Ukraina i forhold til hvor rike vi er og hvor mye penger vi faktisk tjener på krigen i form av økte inntekter på gassleveranser til Europa.

Nå kan man selvsagt se at det lukter valgkamp her. Og at Erna Solberg legger seg nærmere Frp, eller kanskje heller frir til de velgerne som har gått til Frp. Hun markerer også en større avstand mellom Høyre og Ap.

Men det er uansett sunt med en bredere diskusjon om hvem Norge skal være internasjonalt – i den grad vi selv kan velge oss en rolle. Vi er fremdeles et lite land, som derfor lettere kan innta en slags nøytral rolle i tilspissede konflikter, samtidig som vi har ressurser til det.

Vi har tradisjon for bred politisk enighet om de store trekkene i utenrikspolitikken. Men det gjør også at vi kan la utenrikspolitikken gå på autopilot. Som igjen gjør at vi fortsetter med ting vi ikke får til og som ikke virker, og fremdeles tror at vi er en slags godhetens apostler som bare må holde på, fordi vi er gode på godhet.

Så bør selvsagt ikke slike diskusjoner ende i den andre grøften heller, der vi alltid er oss selv nærmest eller ikke tar ansvar utover det vi må.

Vi må kunne slutte med det vi ikke får til og som andre kan gjøre bedre, og trå sterkere til der hvor vi virkelig kan få til konkrete ting.

Argumentet for å gi Ukraina og nærområdene våre mer hjelp, og trappe ned bidragene i Midtøsten, er ikke bare et argument for å være oss selv nærmest. Det er samtidig et argument for å bidra mest der vi kan gjøre mest.

Vi ønsker diskusjonen velkommen, og ser at det gjør valgkampen langt mer interessant hvis avstanden mellom Høyre og Ap blir tydeligere.