Vi lurer på hvilke andre avgjørelser kvinner heller ikke klarer å ta på vegne av seg selv?

Det kan virke som det er et lettvint valg som de fleste vil ta, og at de helst utsetter det så lenge som mulig, bare fordi de kan.

Vi diskuterer som om bilder av fullt utviklede fostre og sjarmerende barn med Downs syndrom kanskje vil gjøre gravide kvinner litt mer empatiske overfor barnet de selv bærer.

Hvilket kvinnesyn ligger til grunn for en slik retorikk?

Ingen kvinner vil vel utsette seg for et så vanskelig valg hvis de opplever at de har reelle alternativer.

Et annet argument som brukes, er at mange kvinner utsettes for press fra omgivelsene for å ta abort. Hvis vi utvider grensen for selvbestemt abort, gir vi disse kvinnene enda flere uker med kamp for retten til å gjennomføre svangerskapet slik de ønsker, sies det.

Hvilket menneskesyn er det som i så fall får omgivelsene til å tilsidesette kvinners rett til selvbestemmelse på den måten?

Hvis det er slik at kvinner må kjempe for retten til å gjennomføre et ønsket svangerskap, har vi virkelig sviktet retten vi alle har til å bestemme over vårt eget liv og vår egen kropp, og det er del av en langt større debatt.

“Min kropp, mitt liv, mitt valg,” sier vi. For retten til å ta velge å ta abort omfatter også friheten til å velge å ikke gjøre det.

Vi tror ikke vi kommer til å se en ekstrem økning i antall aborter etter uke 12 når Stortinget har tatt sin avgjørelse 3. desember, men kvinner kommer til å slippe belastningen det er å overlate avgjørelsen til en nemnd, når det er spesielle omstendigheter som likevel ville gitt dem medhold i svangerskapsavbrudd.

Hvis premisset for debatten er at kvinner ikke er i stand til å ta en så viktig avgjørelse for seg selv og sin familie, lurer vi på hvilke andre avgjørelser kvinner heller ikke klarer å ta på vegne av seg selv.

Oppdateringen av abortloven styrker tvert imot kvinners menneskerettigheter og gir oss både mer frihet og mer ansvar til å bestemme over vårt eget liv, både nå og i framtiden.

Nå har vi prøvd dette og lært i noen år, og med denne lovendringen har vi muligheten tll å sikre døtrene våre enda bedre og mer hensiktsmessig svangerskaps- og abortoppfølging. For det er virkelig på tide.