Vi kan ikke vente lenger

Det er over 20 år siden Dagfinn Høybråten sto i stormen og fikk gjennom røykeloven. Han møtte massiv motstand, men ble stående. I dag takker vi ham alle for en av de største folkehelsegevinstene i moderne tid.

Hvor er vår tids Høybråten? Hvem tør i dag å stå opp mot teknologigigantene, for å beskytte barna våre?

Jeg er mor til fire barn på 4, 8, 10 og 13 år. Selv om jeg følger tett med og setter grenser, vet jeg at det ikke gjelder alle. Jeg feiler jeg også. Selv om jeg prøver hardt. Og det er nettopp det som er poenget: vi kan ikke overlate dette til foreldre alene. Hvem har tid, kunnskap og overskudd til å lese seg opp på forskningen og ta kampen hver eneste dag? Sleng på en reell tidsklemme og alle voksne i 100 prosent jobb. Nettopp. De sårbare familiene blir enda mer sårbare, og barna deres mest utsatt.

Vi vet hva som skjer. Vi trenger ikke flere rapporter for å forstå alvoret.

Kripos sier det rett ut: «Det er ingen grunn til at trettenåringen din skal ha en kryptert app på telefonen.» Likevel ser politiet at ungdom flyttes fra TikTok og Snapchat til Telegram og Signal og krypterte arenaer hvor politiet mister oversikten.

13-åringer kastet nylig håndgranater i Oslo. Det høres ut som et mareritt, men er virkeligheten.

I Sverige rekrutterer Foxtrot-nettverket barn helt ned i 12–13-årsalderen til å utføre bestillingskriminalitet – via sosiale medier. Nå også i Norge.

Etter drapet på Charlie Kirk i USA ble voldsvideoene spredd på alle flater – TikTok, Snapchat, Instagram og til og med i bilderedigeringsapper som CapCut. Drapet ble til «innhold» barna våre ble eksponert for. Det som før lå på det dype mørke nett, er blitt normalen, rett i feeden til barna våre. Linker delt på sms rett til barnet ditt. Og de åpner dem helt uvitende om hva som venter dem, det setter spor i barnesinn. Hvordan påvirker dette generasjonen som vokser opp?

Spotify har nylig lansert meldingsfunksjon, og tilgangen til videoer der uten aldersgrense er et klikk unna. Nye kanaler kommer hele tiden. Det er umulig å holde tritt med utviklingen.

Algoritmene fôrer ungdom med selvskading, spiseforstyrrelser, grooming og hatideologi. Vi vet at søvn, konsentrasjon, kroppsbilde og psykisk helse rammes.

USAs helsedirektør slår fast: sosiale medier kan ikke anses som trygge for barn.

Dette er ikke enkelthistorier. Dette er et mønster. Og et folkehelseproblem.

På overtid

Australia har vedtatt en 16-årsgrense med krav om trygg aldersverifersering og personvern, og bøter som kan koste plattformer opptil 50 millioner dollar. Loven trer i kraft allerede i desember 2025. Storbritannia har gitt sitt tilsyn makt til å bøtelegge selskaper med inntil 10 prosent av global omsetning. Spania går for 16 år. Frankrike krever foreldresamtykke under 15 år. Danmark innfører mobilfrie skoler fra 2026.

Og Norge? Vi diskuterer fortsatt 15 år. Vi diskuterer ennå om Snapchat går inn under sosiale medier.

Det er ikke til å tro.

Høringsfristen er 7. oktober 2025. Men en høring er ikke handling. Etter fristen skal en proposisjon skrives, behandles i Stortinget, tekniske løsninger utvikles – og først i kanskje 2027 kan loven tre i kraft. To år til uten vern. To år hvor barna våre vokser opp midt i stormen.

Dette er politikk på overtid.

Hva med skolene?

Mange tror vi allerede har mobilfrie skoler. Men sannheten er at det i stor grad er frivillig og ikke systematisk. Og mens enkelte skoler har restriksjoner, deler andre ut nettbrett og PC-er til barn helt ned i 1.-2. klasse, uten at det finnes klare rammer for hvordan skjermbruk og tilgang til internett skal begrenses på dem. Hvor er nasjonale føringer?

Det betyr at vår tids største eksperiment er barna våre. Ingen vet de fulle konsekvensene. Men vi ser konturene: konsentrasjonsvansker, digital avhengighet, konflikter i skolemiljøet, men systemet henger ikke med.

Hva må vi gjøre?

1. Hev grensen til 16 år. Ikke vær feige.

2. Krav om teknologi som beskytter barn, ikke samler data.

3. Plattformansvar med bøter. Som i Australia og Storbritannia.

4. Lik regulering av alle tjenester. TikTok og Instagram, YouTube, Snapchat, men også Telegram og Signal. Tjenester som CapCut og lignende må også overholde regler.

5. Mobilfrie skoler som system, ikke frivillig. Slik Danmark nå gjør.

6. Nasjonale retningslinjer og føringer for hvilke nettsider som skal være tilgjengelig på nettbrett og pc som barn får med seg hjem.

Dette handler ikke om moralpanikk. Det handler om folkehelse, kriminalitetsbekjempelse og like muligheter. For sannheten er at barn fra ressurssterke hjem får mer skjerming og veiledning. De som allerede er sårbare, blir stående ubeskyttet, og dermed mest utsatt.

Våre barn vokser opp nå

Vi foreldre prøver. Engasjementet landet over har eksplodert den siste tiden. Noen velger å bytte ut smarttelefonen med en Nokia 3310. Men det nytter ikke at et mindretall «klarer det». Dette er ikke et grasrot-problem. Det er et samfunnsproblem. Det handler om liv. Våre barns liv.

Vi beskytter barn mot røyk, alkohol og bilkjøring fordi vi vet konsekvensene. Hvorfor skal vi være feige når det gjelder sosiale medier? Spesielt når vi vet akkurat like mye om konsekvensene der!

Høringsfristen går ut i dag og min oppfordring til deg er å bruke stemmen din til å si i fra hva du mener. Nettet kryr av ferdigskrevne tekster du kan sende inn.

Nå trenger vi modige politikere som tør å ta upopulære avgjørelser og stå opp mot teknologigigantene.

Det er på tide å være på lag med barna.

Det er på tide å finne vår tids Dagfinn Høybråten.