– Vi har altfor lite ammunisjon

– Det er spesielt å gi fra seg kommandoen. Jeg har jobbet i Luftforsvaret i et langt liv. Dette er sannsynlig den siste jobben jeg har i denne våpengrenen. Det føles litt rart, forteller Rolf Folland.

Det er hans siste arbeidsdag som sjef i Luftforsvaret.

Nå drar han til Brussel for å være Norges representant ved Natos hovedkvarter. Oppgavene bli å jobbe med nære allierte nasjoner, og sørge for at både forsvarssjefen og Norges interesser blir ivaretatt i Nato.

– Det å være tett knyttet på Nato som allianse, og bidra sterkt til å bygge en bedre og robust beredskap i alliansen, er viktig. Kanskje viktigere enn på veldig lenge, forteller Folland.

Dette er det siste intervjuet som sjef for Luftforsvaret. Nå tar generalmajor Øivind Gunnerud over. 

Folland er ærlig på at Forsvaret står ovenfor en del utfordringer som må løse fremover. Samtidig er det en historie fra en motorvei i Finland som har satt sine spor. 

Mer om den lenger ned i saken.

På vakta til Folland er det kommet nye F-35 kampfly og P8 overvåkingsfly inn i verktøykassen til Forsvaret. 

Mangler folk

Driften av de nye jagerflyene har vært utfordrende på grunn av mangel på mannskaper.

– Jeg vil ikke kalle det noe krise, men det er viktig med tanke på å bygge forsvaret videre. Utfordringen er å klare å holde på de over tid, spesielt når vi er lokalisert på steder hvor folk ikke ønsker å bo over lengre tid og hvis de kommer fra en annen del av landet. Vi har noen slike sammensatte utfordringer som vi må løse, forteller Folland.

NY TOPPJOBB: Nå venter en ny jobb i Brussel som Norges representant i NATO. – Jeg kommer til å savne kameratskapet i Luftforsvaret, sier Rolf Folland når han nå går av som sjef. Foto: Run Gyllander Eide / TV 2

Men det stopper ikke der. Det er flere andre avdelinger i Luftforsvaret som sliter.

– Det var tre områder som jeg ønsket å gjøre noe med raskt. Den ene er kommunikasjons- og informasjonssystemer hvor vi måtte bli flinkere til å finne brukere på systemet og teknologien.

 – Det andre er å bygge opp etterretningskapasiteten til Luftforsvaret. Det tredje er elektronisk krigføring. Dette er et nisjeområde som vi ser er veldig viktig i Ukraina og veldig viktig i moderne krigføring som blant annet jamming av signaler, forteller han.

– Hvorfor blir det slik? 

 – Det er klart at tilgangen på folk innenfor ingeniørfag og datafag er vanskelig, for vi sliter med å konkurrere på lønninger og betingelser, forteller han.

Forsvaret må konkurrere om ansatte på lik linje med det private næringslivet og arbeidsmarkedet generelt i Norge. Det kan by på utfordringer, spesielt med tanke på rekruttering av ung arbeidskraft.

– Dette gjelder ikke bare lønn, men også fleksibilitet og tilrettelegging av turnuser, boliger og pendling. Det er mange knapper du må trykke på for å klare å imøtekomme kravene fra de unge, sier Folland.

– Bedre enn ventet

Norge har bestilt 52 kampfly av typen F-35. 

Så langt har man mottatt 40 av disse. Samtidig ser man en helt ny teknologi det man bruker droner i overvåking og våpen.

MANNSKAPSMANGEL: Ørland kampflybase er et av de stedene som trenger med mannskap for å drifte Norges jagerfly, F-35 . Foto: Frank Lervik / TV 2

– Kjøpte Norge for mange F-35 jagerfly med tanke på den nye droneteknologien som vi ser er kommet?

 – Nei. F-35 har vist seg å være bedre enn det vi turte å håpe på. Antallet er veldig tufta på ulike trusselscenarioer. Det krever et visst antall fly for å kunne ta ut enkelte mål. Jeg er veldig trygg på både antallet og flytype. Men det er klart at F-35 er jo et system av systemer, og det er mye rundt F-35 som må følges opp. 

– Personell er nevnt, men også våpen- og støttesystemer. Etter hvert er også droner en av de fire store driverne på militær teknologi- og utvikling, forteller han.

Krigen Russland har anlagt mot Ukraina har ført til mange store donasjoner fra NATO-allierte land. Også Norge har bidratt med donasjoner av utstyr i milliard-klassen. 

– Sikkerhetsgradert

Det har spesielt gått utover våpenlagrene til Forsvaret.

– Ammunisjon er en utfordring. Vi ser jo behovet for ammunisjon i Ukraina, og alle vestlige land i alliansen prøver å bidra så godt de kan med støtte. Samtidig må vi bygge opp egne lagre. Det er en dualitet og en utfordring som er ganske krevende, forteller Folland.

– Er det kritisk lite ammunisjon i Norge?

 – Vi har altfor lite ammunisjon av enkelte ammunisjonskategorier, og det er satt i bestilling. Men som alle kjenner til er industriens evne til å levere nå ganske utfordret. Det er fordi alle nasjoner ber om det samme, forteller han.

HJELP TIL UKRAINA: En M109 artillerivogn lastes opp i et Antonov 124-100 lastefly. Det skjedde under væpnet vakthold på Gardermoen militærflyplass den 24. november i 2022. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Dette støttes av forsvarssjef Erik Kristoffersen.

– Det som er viktig for meg er at vi fortsatt må støtte Ukraina, så vi må gi Ukraina det de trenger. Det er der krigen pågår nå. Også må vi samtidig skaffe og bygge opp det vi skal ha av våpen i forsvaret av Norge, forteller han.

– Hva er det du mangler av våpen?

– Det er over hele linja fra små kaliber til missiler, for å si det enkelt. Vi har donert veldig mye missiler fra luftvern til Ukraina. Det må gjenskaffes og det blir gjort, men det tar litt tid, forteller Kristoffersen

– Er våpenlagrene til Forsvaret kritisk lave nå?

– De er ikke kritisk lave, men de er lave og de må opp, sier forsvarssjefen.

LAGRENE TØMMES: – Vi skal fortsatt støtte Ukraina, samtidig som vi skal fylle lagrene igjen, men det kan ta tid, sier Eirik Kristoffersen, forsvarssjef Foto: Roy-Arne Salater / TV 2

Mens Folland har vært sjef har også Sverige og Finland blitt en del av NATO-alliansen. Det har ført til et slagkraftig norden med om lag 250 kamp og støtte fly.

– Vi blir en aktør på størrelse med Royal Air Force, og det er noe som Moskva må tenke seg to ganger om før de yter en aggresjon mot, forteller Folland.

 Samarbeidet med Sverige og Finland som nye NATO-allierte land, er allerede godt i gang. Nå jobbes det med å få til et felles luftoperasjonssenter for NATO. 

– Det er en prosess i NATO som nå går frem mot november hvor dette skal avgjøres politisk. Alle piler peker på at senteret kommer til Norge. Lokasjon ønsker jeg ikke å si noe om, forteller han.

Viktig milepæl

Når han oppsummerer årene som sjef i Luftforsvaret er det spesielt en hendelse han vil trekke frem. Det skjedd omtrent på denne tiden i fjor. 

Som en del av NATOs-spredningskonsept ville man prøve å få lande med et F-35 jagerfly på en motorvei i Finland.

FINSK MOTORVEI: – Det tok bare noen sekunder før min kollega i Finland ga tillatelse til at våre kampfly fikk tillatelse til å landet på en vei i Finland. Dette vil jeg huske lenge, sier Rolf Folland. Avtroppenden sjef i Luftforsvaret. Foto: Luftforsvaret

– Mitt ønske var å få til dette før jul i fjor. Jeg ringte min kollega i Finland. Det tok kun noen få sekunder, så var den avgjørelse godkjent. Ei uke senere så landet vi på en motorvei i Finland. Det var en kickstart på det norske spredningskonseptet, sier Folland.

 – Hvor viktig var dette for Luftforsvaret?

 – En veldig viktig milepæl. Samtidig så sender det et veldig viktig signal om at vi i det nordiske luftforsvaret er samkjørte og at vi får til ting raskt, sier Folland.

Neste stoppested nå er Brussel.

– Jeg kommer til å savne folk i Luftforsvaret. For meg er liksom kameratskapet og engasjementet som du klarer å skape i et team viktig og en stor glede, avslutter Folland.