Fikk ikke tolk da treåring døde: – Rystende

2 hours ago 4

Ivan skulle bare borre hull i tennene. Noen timer senere er foreldrene i bunnløs sorg.

TV 2 fortalte søndag om tre år gamle Ivan som døde etter å ha blitt lagt i narkose før en tannoperasjon på Stavanger Universitetssykehus.

Ifølge forklaringen til sykehuset, stoppet Ivans hjerte å slå omtrent 24 minutter etter at narkosen ble gitt.

Foreldrene fikk kun med seg klærne til Ivan da de reiste hjem fra sykehuset.

Bestilte ikke tolk

Ivans dødsfall er fortsatt under etterforskning hos politiet og til undersøkelse hos Statsforvalteren i Rogaland. Det er derfor usikkert nøyaktig hva som skjedde.

Familien til Ivan er opprinnelig fra Syria, og kan svært lite norsk. Faren, Riad Hassan Bilal, har fortalt til TV 2 at han opplevde det som vanskelig at det ikke var en tolk til stede i den svært stressende situasjonen.

Familien hadde krav på tolk. Tannhelse Rogaland har innrømmet at det var deres ansvar å påse at det var tolk til stede, og bekrefter til TV 2 at det ikke ble bestilt i dette tilfellet.

– Tannhelse Rogaland har hatt rutine for å bestille tolk for å informere om det tannhelsefaglige. Tannhelse Rogaland har beklaget dette overfor de pårørende, skriver fylkestannhelsesjef Alf-Erik Malm i Rogaland i en epost til TV 2.

Helsepersonellet som behandlet Ivan tar hendelsen tungt. Se svaret til sykehuset litt lenger ned i saken.

Bruk av tolk i offentlige tjenester er regulert i tolkeloven. Loven sier blant annet at «offentlige organ har plikt til å bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste».

Pasient- og brukerrettighetsloven sier også at personellet har en plikt til å sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen som blir gitt.

Foreldrene til Ivan er dessverre ikke alene om å oppleve utfordringer med tolk. Det bekrefter Norsk tolkeforening.

Store konsekvenser

Leder i Norsk tolkeforening, Paulina Slusarczyk, blir trist av å høre historien om familien Bilal.

– Man er i en forferdelig situasjon i utgangspunktet, og så blir det forsterket av at man ikke forstår hva som skjer og ikke klarer å si ifra. Det gir nok en dyp følelse av avmakt og kan ødelegge tilliten til helsevesenet.

– Det er også rystende å lese at et annet familiemedlem til slutt måtte tolke dødsbudskapet, legger hun til.

Hun mener konsekvensene av å ikke få tolk kan være svært alvorlige.

– Helsepersonellet kan gå glipp av informasjon fra pasienten, som fører til at diagnosen blir forsinket eller feil, og man får ikke behandlet riktig og tidlig nok, sier hun.

Slusarczyk mener utfordringen med tolk i helsevesenet er todelt.

– På den ene siden blir tolk fremdeles brukt for sjeldent, og på den andre siden er mange av de personene som blir brukt som tolk, ukvalifiserte, sier Slusarczyk.

Underforbruket dreier seg ofte om budsjett eller mangel på tid, legger hun til.

– Alt i alt gjør mangel på tolk at personer som ikke snakker norsk, får dårligere helsehjelp enn de som gjør det. Noen ganger blir følgene av det dramatiske, sier hun.

Lederen i Norsk Tolkeforening er klar på hva som skal til for å bedre situasjonen.

– Helsepersonell bør få mer kunnskap om når det kan være behov for en tolk og hva man skal vektlegge i sin vurdering. Avgjørelsen om en tolk skal bestilles eller ikke, kan ha store konsekvenser, og må tas med omhu.