Vi har allerede en ordning som skal kompensere for eventuell «trynefaktor». Det kalles eksamen.

Byrådet innfører anonym retting i Oslo-skolen. Tar byråd Julie Remen Midtgarden (bildet) innover seg det opplæringsforskriften sier om vurdering? spør kronikkforfatteren. Foto: Dan P. Neegaard

Vi har allerede en ordning som skal kompensere for eventuell «trynefaktor». Det kalles eksamen.

Mistanken om at læreren vurderer arbeidene til sine elever etter hvor godt hun liker dem, må være en ekkel følelse. Vi lærere merker også denne usikkerheten i vår hverdag.

Stadig oftere får vi henvendelser fra elever og foreldre som ønsker å påvirke lærerens vurdering. De stoler ikke lenger på lærerens profesjonalitet og vil gjerne argumentere for hvorfor de fortjener en bedre karakter.

Det er denne usikkerheten som gjør at byrådet nå innfører anonym retting i Oslo-skolen etter initiativ fra Ungdommens bystyremøte i 2023.

Forskjell på veiledning og sluttvurdering

Men vil en innføring av anonym retting få slutt på et slikt karakterpress eller en mistenkeliggjøring av lærerens integritet i vurderingsarbeidet? Jeg tror ikke det.

I intervjuet med byråd Julie Remen Midtgarden (H) i onsdagens utgave av Aftenposten virker det ikke som om Midtgarden helt tar innover seg det opplæringsforskriften sier om vurdering. For her skilles det mellom formativ vurdering og sluttvurdering.

Den formative vurderingen er den evalueringen og ikke minst veiledningen læreren gjør underveis i året. På bakgrunn av lærerens tilbakemelding skal eleven kunne utvikle sine ferdigheter. Norsklektoren peker på hva som er blitt bedre fra forrige tekst, og hva eleven må arbeide med i neste.

Det er først i slutten av året, når standpunkt settes, at læreren presenterer en sluttkarakter. Denne er ikke nødvendigvis summen av alle karakterene som er regnet sammen, men skal gjenspeile det nivået eleven har oppnådd etter et års arbeid.

Noen skoler legger til og med bort karakterene underveis nettopp for å understreke at vurderingen frem til terminslutt er underveisvurdering, en tilbakemelding laget for å skape utvikling. For å få til det, må vi kjenne elevens nivå og forrige tekst.

For hvordan skal vi med bind for øynene klare å gi god veiledning uten å ha foran oss utviklingspunktene fra forrige tekst? Dette vil bli enda vanskeligere om det blir som byråden ønsker: at elevenes tekster skal leses av andre lærere på tvers av klasser og skoler.

Løsningen blir da å lese bunken om igjen etter at teksten har funnet sin rette eier, eller at elevene har fått sine eksterne vurderinger.

Anonym retting krever mer ressurser

Det gjør jeg gjerne om noen gir meg tiden. Jeg tror de fleste lærerne ville satt pris på muligheten til å arbeide med vurdering på tvers av både skoler og klasser mot en felles vurderingspraksis. Men ressursene som trengs, finnes ikke i dag og er heller ikke en del av byrådens plan.

At anonym retting innføres i det året den skriftlige eksamen fremskyndes og skoleåret i praksis blir enda kortere, er ekstra belastende.

Det er det elevene som vil betale for. Med denne ordningen uten ekstra ressurser vil elevene få en dårligere veiledning enn de har i dag. Er det derfor de tidligere forsøkene med anonym retting nettopp har endt i utprøvingsfasen?

For dette er langt fra nytt. Anonym retting er blitt prøvd før blant annet i Rogaland, Akershus, Møre og Romsdal og Hordaland. Erfaringen fra disse forsøkene viser at det ikke er markant forskjell mellom anonym og vanlig retting.

Som Aftenposten selv skriver, går gjerne elever med måloppnåelse på middels eller under middels ned i karakter når det er noen andre enn faglærer som retter. Dette bør elevene være klar over.

Sammenligner vi standpunktkarakter med eksamenskarakter, ser vi samme tendens. Faglæreren er mer generøs med karakterene enn en ekstern sensor. I den grad trynefaktoren fungerer i norsk skole, er det tydeligvis ikke til elevenes ulempe.

Det finnes allerede en ordning

Om vi skal gjøre endringer i vurderingspraksisen, må det skje på et større og strukturelt nivå. Vi bidrar gjerne i en diskusjon om hvordan kompetanse skal måles. Gitt karakterinflasjonen som flere har pekt på, samt inntoget av kunstig intelligens, er det gode grunner for nasjonale myndigheter til å evaluere om vurderingsordningen i den norske skolen må endres.

Men enn så lenge må vi lærere forholde oss til gjeldende læreplaner og vurderingsforskrifter.

Å sette bind for øynene våre innenfor dagens skolesystem vil skade mer enn det gagner.

Dessuten har vi allerede en ordning som skal kompensere for eventuell «trynefaktor». Det kalles eksamen.