Vi ble ikke helt overrasket over drapet på Tamima Nibras Juhar

Som arbeider på institusjon jobber man ofte i sårbare situasjoner, skriver debattanten. Foto: Jan T. Espedal

Flere av de ansatte er blitt jaget ned trappene. Sikkerheten på institusjoner må bli bedre.

24. august våknet vi til den grusomme nyheten om drapet på Tamima Nibras Juhar, en ansatt med minoritetsbakgrunn i ettervernstiltak for barnevernsbarn og unge voksne. I dagene som har fulgt er det kommet frem at drapet var politisk motivert, av et så vidt voksent menneske med høyreekstreme holdninger.

I møtet med det grusomme drapet er det viktig å jobbe på flere nivåer – rasisme og høyreekstreme holdninger er reelle trusler, og de er økende. Men det er også viktig å se på de enkelte arbeidsplassene, og hvorvidt arbeidernes trygghet er ivaretatt der.

Det er ikke fremkommet i mediene hvilke sikkerhetstiltak som var igangsatt på arbeidsplassen til Tamima, og om det var noe som kunne forhindret drapet. Dette innlegget er ikke skrevet for å fordømme arbeidsplassen hennes. Mitt ønske er å bidra i debatten om hvordan trygghet på arbeidsplasser kan og bør økes.

Som student innenfor helsefag har jeg flere deltidsjobber på institusjoner i Oslo. Det samme har flere av vennene og medstudentene mine. Kort tid etter drapet var vi enige om hvor tragisk og hvor nært det kjentes. Men flere av oss kunne også si at vi ikke ble helt overrasket.

Som arbeider på institusjon jobber man ofte i sårbare situasjoner, og det er ikke alltid gode sikkerhetsrutiner dersom noe skulle skje. Flere ganger har jeg tenkt at dersom en bruker ønsker å utøve vold mot meg eller kolleger, så vil det være lett å gjøre. På en av arbeidsplassene mine måtte det et drapsforsøk til før vi fikk på plass et kollega-varslingssystem, til tross for at flere av de ansatte tidligere hadde etterspurt sikkerhetstiltak.

På den andre arbeidsplassen min har vi fremdeles ikke klare sikkerhetsrutiner på plass. Selv om jeg generelt føler meg trygg på jobb, går arbeidet ofte ut på å være alene i leiligheten til brukere uten å vite hvordan jeg melder fra dersom en situasjon skulle oppstå eller eskalere. Flere av de ansatte er blitt jaget ned trappene, og noen er blitt utsatt for vold. Dette er sjeldne hendelser, men viser hvor sårbar man kan være.

Drapet på Tamima er en påminner om at kampen mot rasisme ikke er slutt, og at den økende trenden med høyreekstreme holdninger er noe vi må ta på høyeste alvor. Men drapet reiser også spørsmål om alenearbeid, slik det var for Tamima denne natten, og mangelen på sikkerhetstiltak på institusjoner generelt. Arbeid skal være trygt, og i dag er det for mange arbeidere som jobber i potensielt utrygge omgivelser.

Aftenposten kjenner skribentens identitet. Vedkommende skriver anonymt fordi hen ikke ønsker å henge ut de aktuelle arbeidsplassene. Aftenposten har fått bekreftet opplysningene fra flere kilder.