Verden overskrider trolig 1,5-gradersmålet i år. – Norge har et særskilt og historisk ansvar

Selv med to måneder igjen av året er det nå nesten sikkert at 2024 blir det varmeste året som er registrert, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

Folk bruker en vannspreder til å kjøle seg ned i det varme været i Paris under OL. 2024 blir høyst sannsynlig det varmeste året som noen gang er registrert. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Det er også så godt som sikkert at året som helhet blir det første med en gjennomsnittstemperatur som ligger høyere enn 1,5 grad over førindustrielt nivå, ifølge tjenesten.

Globalt var oktober i år den nest varmeste oktober noen gang, bare slått av fjoråret.

Den gjennomsnittlige lufttemperaturen var ifølge klimadatabasen ERA5 15,25 grader, 0,8 grader over oktobergjennomsnittet for 1991–2020.

Årets oktober lå 1,65 grader over førindustrielt nivå.

I 15 av de 16 siste månedene har den gjennomsnittlige global lufttemperaturen ligget mer enn 1,5 grader over dette nivået.

1,5-gradersmålet refererer til det globale klimamålet som var en del av ParisavtalenParisavtalenParisavtalen er en internasjonal avtale som skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Per 7. juli 2023 har 194 land, i tillegg til EU, sluttet seg til Parisavtalen. i 2015.

Landene var enige om å hindre at temperaturen på kloden stiger mer enn 2 grader innen 2100. I tillegg skulle de gjør alt for begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader.

Forskning har vist at en oppvarming på over 1,5 grader vil føre til betydelige, irreversible klimaendringer, som alvorlige hetebølger, mer intense stormer, havnivåstigning og store økosystemskader.

En kvinne prøver å samle vann i et hull i en uttørket elv i Lusitu i Zambia tidligere i år. Det meste av det sørlige Afrika har hatt tørrere forhold enn vanlig i det siste. Foto: Themba Hadebe / AP / NTB

Så langt 1,62 grader over

For de tolv månedene fra november i fjor til oktober i år har den globale gjennomsnittstemperaturen ligget 0,74 grader over gjennomsnittet for 1991–2020.

Det er 1,62 grader over det førindustrielle gjennomsnittet for perioden 1850–1900.

Det gjennomsnittlige, globale temperaturavviket for de første ti månedene av 2024 er 0,71 grader over gjennomsnittet for 1991–2020. Dette er det høyeste registrerte for denne perioden og 0,16 grader varmere enn samme periode i 2023.

Det gjennomsnittlige temperaturavviket for resten av 2024 måtte ha falt til nesten null for at 2024 ikke skulle bli det varmeste året, ifølge klimatjenesten.

– Bør fungere som en pådriver

– Etter ti måneder av 2024 er det nå nesten sikkert at dette året vil bli det varmeste som er registrert og det første året med mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå, sier Samantha Burgess, nestleder for Copernicus Climate Change Service (C3S).

– Dette markerer et nytt vendepunkt i globale temperaturrekorder og bør fungere som en pådriver for å øke ambisjonene foran den kommende klimakonferansen, COP29, fortsetter hun.

Copernicus regner det som sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen i 2024 vil ligge mer enn 1,55 grader over førindustrielt nivå.

Klimakrisen skjer her og nå, og den rammer oss hardt, understreker Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Noe vi merker på kroppen selv

Klimakrisen skjer her og nå, og den rammer oss hardt, understreker Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Forskere og miljøbevegelsen har i mange år fryktet at folk ikke vil våkne før klimakrisen blir noe vi merker på kroppen selv. Og nå gjør vi det, sier hun i en kommentar til rapporten.

Hun mener Norge har et særskilt og historisk ansvar for å skjerpe politikken og ta en lederrolle i den globale klimakampen.

Lite is i polområdene

Ifølge den månedlige Copernicus-rapporten for oktober hadde den arktiske sjøisen sin fjerde laveste utbredelse for måneden noen gang – 19 prosent under gjennomsnittet.

Avviket i konsentrasjonen i havis var godt under gjennomsnittet i alle perifere havområder i Polhavet, særlig i Barentshavet, det canadiske arkipel og nord for Svalbard, ifølge EU-organet.

Utbredelsen av sjøis i Antarktis i oktober i år var med 8 prosent under gjennomsnittet den nest laveste for måneden. Kun fjorårets oktober lå lavere, med 11 prosent.

Ekstremværet Jakob brakte med seg mye regn, som her ved Evanger i Voss. Norge er blant områdene som nevnes for store nedbørsmengder i oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mye nedbør i Spania – og Norge

Oktober hadde nedbør over gjennomsnittet på den iberiske halvøy, i Frankrike, Nord-Italia, Norge, Nord-Sverige og øst for Svartehavet, heter det i månedsrapporten.

Forhold våtere enn gjennomsnittet fant en i sørlige og østlige Kina, Taiwan, i den amerikanske delstaten Florida, deler av vestlige Australia og helt sør i Brasil.

Det meste av USA ellers hadde forhold tørrere enn gjennomsnittet, i likhet med de sentrale lavlandsområdene i Australia, det meste av det sørlige Afrika og Madagaskar og deler av Argentina og Chile.