Venter kraf­tig fall i pris­veks­ten

Saken oppdateres..

Det kommer frem i en oppdatering fra Finansdepartementet før statsbudsjettet for 2026 legges frem.

• Regjeringen foreslår en oljepengebruk på 579,4 milliarder kroner til neste år.

• Det er opp fra oljepengebruken 534,2 milliarder i år, målt i løpende priser.

• I revidert budsjett i mai ble oljepengebruken for 2025 kraftig økt etter at støtten til Ukraina ble trappet opp.

• Regjeringen venter at prisene skal stige mindre neste år enn de har gjort de siste årene.

• Arbeidsledigheten anslås å holde seg stabil og lav på 2,1 prosent.

– Norsk økonomi går godt, på tross av usikkerhet i verdensøkonomien, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

– Aktiviteten vokser raskere enn foregående år, arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst.

– Alt i alt et nøytralt budsjett. Slik jeg ser det vil dette ikke endre Norges Banks renteplaner, sier Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea Markets.

– Prognosene ser ved første øyekast ut til å være i tråd med Norges Banks vurderinger, sier hun til E24.

Midtgaard sier at Norges Banks renteplan er et kutt en gang neste år og videre i 2027.

– Man kan stusse litt

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier at bruken av oljepenger er i tråd med Norges Banks forventninger og ser på budsjettet som ganske nøytralt.

Men hun påpeker at Finansdepartementet er mer optimistisk til norsk økonomi enn andre analysemiljøer.

Regjeringen venter 2,1 prosent vekst i økonomien neste år, og anslår at prisveksten avtar fra 2,8 prosent i år til 2,2 prosent neste år.

– Man kan stusse litt på de ganske friske anslagene for norsk økonomi. De legger seg over anslagene både fra oss, Norges Bank og SSB. De er ganske optimistiske til utsiktene i økonomien, og gitt dette burde de kanskje ha holdt igjen noe mer på pengebruken, sier Haugland.

– De tror også at prisveksten skal avta mer til neste år enn det fleste andre anslår. Finansdepartementets makroanslag kan oppsummeres som optimistiske.

Hvis utsiktene er såpass lyse for norsk økonomi, burde regjeringen kanskje ha brukt noe mindre oljepenger, ifølge sjeføkonomen i DNB Carnegie.

– Man skulle trodd at de ville bremse litt mer i et slikt bilde, ut fra en idé om at man skal bremse pengebruken i gode tider og gi gass i dårlige tider. Mange tror i tillegg at det kan komme til å bli plusset på mer i budsjettforhandlingene.

Selv holder hun en knapp på at Stoltenberg og regjeringen vil forsøke å få til et budsjettforlik uten økt pengebruk.

Beregner nøytralt budsjett

Finansdepartementet skriver at budsjettopplegget «viderefører en trygg økonomisk styring».

Departementet viser til at pengebruken er lavere enn det som er ventet avkastning i Oljefondet.

Finansdepartementet peker også på at beregninger viser at budsjettet har en nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.

Pengebruken inkluderer også videreføring av støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner, ifølge departementet.

Oljepengebruken neste år er anslått å utgjøre 2,8 prosent av Oljefondets verdi. Det er også det Norges Bank har lagt til grunn i sine anslag.

– Hva er handlingsrommet, hvor mye kan budsjettpartnerne få, 5, 10 eller 50 milliarder?

– Jeg vil være forsiktig med å spekulere i slingringsmonnet her. Teoretisk sett er det mulig å bruke mer, fordi man bare tar ut 2,8 prosent og er godt innenfor handlingsregelen. Det bør være en avstand opp til handlingsregelen, som er på tre prosent av fondets verdi, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Tror på lavere prisvekst og høyere vekst

I tillegg til oljepengebruken, kommer Finansdepartement med anslag for den økonomiske veksten, arbeidsledigheten og prisveksten.

• Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås til 2 prosent i 2025, og 2,1 prosent i 2026

• Arbeidsledigheten ventes å være 2,1 prosent både i år og neste år

• Prisveksten (KPI) anslås til 2,8 prosent i 2025 og 2,2 prosent i 2026

• Kjerneinflasjonen spås å bli 2,9 prosent i år og 2,5 prosent neste år

Regjeringen venter altså at prisene skal stige mindre neste år enn de har gjort de siste årene. Dersom lønnigene stiger mer enn prisveksten, slik de har gjort i år, betyr det at man får mer å rutte med. Samtidig tror de økonomien skal vokse litt mer.

En av årsakene til at det ventes lavere prisvekst er den nye strømstøtteordningen Norgespris. Men også kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser, er ventet å roe seg neste år.

Anslaget for den økonomiske veksten er oppjustert fra tidligere, i revidert 2025-budsjett i mai, da Finansdepartementet ventet oppgang for norsk økonomi på 1,8 prosent i 2025 og 1,6 prosent i 2026. Anslaget for arbeidsledigheten er det samme som før.