Venstre vil mangedoble Ukraina-støtten. Ber om uvanlig grep i Stortinget.

Venstre vil ha et eget budsjettspor for Ukraina-støtten. Partiet lover nå nær uforbeholden støtte til å bruke oljepenger på den ukrainske forsvarskampen.

– Grunnholdningen vår er at hver krone regjeringen kan bevilge til Ukraina som den realistisk sett kan sette i fornuftig bruk, er vi positive til, sier Venstres Sveinung Rotevatn til Aftenposten. Foto: Kjetil M. Sørenes

– Hovedmotivasjonen vår er situasjonen på bakken i Ukraina. Den er ekstremt alvorlig, sier Guri Melby.

Hun viser til at russiske styrker nå rykker frem, slik Aftenpostens kartlegging viser.

Venstre-lederen møter Aftenposten sammen med partiets finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn. De to forteller om et uvanlig grep de har tatt.

I et brev til de andre partiene på Stortinget ber de om at støtten til Ukraina løftes ut av de ordinære budsjettforhandlingene mellom regjeringenspartiene og SV.

Samtidig mener partiet at støtten bør trappes betydelig opp.

Venstre snakker nå om en mangedobling, kanskje en tidobling av dagens støtte.

Alle partiene på Stortinget står sammen om støtten til Ukraina gjennom det såkalte Nansen-programmet.

– Vi signerte en avtale. Og da tenker jeg at for oss så er det naturlig at vi følger opp det med at vi også må sette oss sammen når situasjonen har endret seg så drastisk i negativ retning, sier Melby.

Vil ha ekstraordinær budsjettrunde

Neste år er Norges støtte til Ukraina budsjettert med 15 milliarder kroner, en nær halvering av det Norge gir i år.

Men det betyr ikke at regjeringen faktisk ser for seg å gi 15 milliarder. For 15 milliarder er nå definert som et gulv for den årlige støtten, frem til 2030.

– Gulvet inneværende år var også 15 milliarder, vi har i praksis utbetalt 27 milliarder. Det kommer også til å bli mer neste år, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på politisk kvarter forrige torsdag.

Dette er en rar måtte budsjettere på, mener Venstre. På ingen andre områder får regjeringen budsjettere med mindre penger enn den ser for seg å bruke, påpeker Rotevatn.

Han mener det mest fornuftige nå er at alle partiene bak Nansen-programmet setter seg ned og blir enige om hvor mye Norge skal gi neste år.

– Det vil også sende et tydelig signal til Ukraina og andre allierte, om at dette er penger vi har tenkt å gi. Vi ønsker å gi mer penger. Og når regjeringen sier at de vil det, så la oss gjøre det da, sier Rotevatn.

– Dere vil forhandle om utgifter med regjeringen, og deretter kritisere dem for inndekningen i form av økt oljepengebruk?

– Dette er penger som går til en viktig frihetskamp. Vi er ikke kritiske til at regjeringen bruker oljepenger på det, sier Rotevatn.

Han sier at Venstre kan gi støtte til hver eneste oljekrone som realistisk kan tas i bruk i den ukrainske frihetskampen.

De to viser til at Ukraina-støtten ikke påvirker prisveksten i Norge. Den innebærer heller ingen varig økning av utgiftssiden på budsjettet.

– Dette er ment som en utstrakt hånd. Vi tilbyr egentlig regjeringen ryggdekning for en stor utgiftspost på budsjettet. Det bør vi kunne stå sammen om og ikke kritisere hverandre for, sier Rotevatn.

Volodymyr Zelenskyj fikk stående applaus da han holdt en tale i Stortinget i desember i fjor. Foto: OLAV OLSEN / Aftenposten

Vil mangedoble støtten

De to Venstre-toppen sier at de ikke vil gå til eventuelle forhandlinger med fastit. De understreker også at regjeringen vet mer enn dem om de konkrete behovene.

Derfor vil de ikke låse seg til en konkret sum nå. Men Venstre vil altså opp til en helt annen størrelsesorden.

– Vi har et handlingsrom som ingen andre europeiske land har. Likevel er vi ikke blant de landene som gir mest til Ukraina.

Melby viser til at Danmark har bidratt med 1,8 prosent av BNP, Finland med 0,9 prosent og Sverige med 0,5

– Men Norge har gått for 0,5 prosent til tross for at vi har enorme merinntekter. De tallene sier litt om hva slags muligheter man har, men også at man bør stå solidarisk med våre nære allierte, sier Melby.

– CivitaCivitaCivita er en borgerlig - eller en liberalkonservativ - tenketank. -leder Kristin Clemet har tatt til orde for at støtten kan økes til 300 milliarder. Er det noe sånt dere vil?

– Ja, jeg mener vi må på et helt annet nivå hvis du ser på Ukrainas behov, svarer Melby.

Russlands angrepskrig har sendt energiprisen til værss, noe Norge tjener stort på. Det norske bidraget må ses i lys av at det norske oljefondet enkelte dager spretter opp med med 50 milliarder eller mer, mener Melby.

– Det er fullt mulig å øke støtten på et sånt type nivå og fortsatt holde seg innenfor handlingsregelen. Det tenker jeg er verdt å ha med seg. Det er et sted på mellom 100 og 200 milliarder.

– Det viktigste for meg er at vi får til noe som faktisk betyr noe på bakken for de soldatene som nå står der i fare for å bli drept.