Venezuela: – USA posisjonerer seg for angrep

10 hours ago 2

USA har sendt krigsskip til Venezuelas kyst og gjennomført luftovervåkning med bombefly.
Minst 43 personer har blitt drept i amerikanske angrep på «narkotikabåter».
USA viser militær styrke for å presse Venezuelas president Nicolás Maduro til å trekke seg.
Trump-administrasjonens harde linje ledes av utenriksminister Marco Rubio.

Mandag morgen lettet to amerikanske B-1B-bombefly fra en base i Nord-Dakota.

Over fem tusen kilometer unna, i Det karibiske hav, krysset de senere samme dag luftrommet utenfor Venezuela – et område som de siste ukene har blitt stadig mer eksplosivt.

Det er tredje gang på kort tid at USA viser militær styrke tett på Venezuelas grenser.

Fra turkisblått ferieparadis til mulig frontlinje i en ny konflikt: Karibia koker.

På kort tid har Det karibiske hav blitt arenaen for Donald Trumps siste maktdemonstrasjon.

Siden 2. september er minst 57 mennesker er drept i amerikanske angrep mot det myndighetene i USA hevder er «narkotikabåter» ifølge VGs gjennomgang.

Senest tirsdag ble 14 personer drept, bekrefter forsvarsminister Pete Hegseth.

Tre uavhengige FN-eksperter anklager USA for å bryte folkeretten, og for å eskalere sitasjonen i Karibia.

I kulissene jobber samtidig noen av Trump-leirens mektigste menn for et annet mål: å kaste den autoritære presidenten Nicolás Maduro fra makten, skriver New York Times.

[JUAN BARRETO, ANDREW CABALLERO-REYNOLDS] / AFP / NTB

– USA ønsker å vise militære muskler for å legge press på Maduro – i håp om at det skal få han til å trekke seg fra makten, sier Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen til VG.

Leiv Marsteintredet

førsteamanuensis, Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen.

Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, tar det videre:

– USA posisjonerer seg for mulige angrep sier hun til VG.

Benedicte Bull

professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.

«Haukene» har fått mer gjennomslag

Bak den økende militære aktiviteten ligger en splittelse innad i USAs egen regjering. NY Times har avdekket intern uenighet i Trump-administrasjonen om hvordan man skal forholde seg til Venezuela.

Noen ønsker forhandlinger med Maduro for å få tilgang til olje og investeringer. Andre, anført av utenriksminister Marco Rubio, vil ha regimeskifte for enhver pris.

– Det var faktisk dialog mellom USA og Maduro fram til sommeren, og det lå visstnok en avtale på bordet der Maduro var villig til å sparke ut kinesiske og russiske aktører i bytte mot bedre relasjoner med USA, sier Marsteintredet.

Men utenriksminister Rubio satte en stopper for avtalen.

Trump-hviskeren? Utenriksminister Marco Rubio sammen med sjefen sin. Foto: JIM WATSON / AFP / NTB

Rubio sies nå å forme en mer aggressiv strategi rettet mot Venezuela, med støtte fra CIA-direktør John Ratcliffe og Stephen Miller, Trumps rådgiver for innenrikspolitikk.

Rubio, som er sønn av cubanske flyktninger, har lenge argumentert for at Maduros avgang også vil svekke kommunistregime på Cuba.

I tillegg har han bred støtte blant velgere i Florida med bakgrunn fra Cuba og Venezuela, som selv har flyktet de autoritære regimene.

Det meste tyder på at Rubio og hans allierte har fått mest gjennomslag hos Trump den siste tiden.

Trump har bedt sin utsending om å kutte kontakten med Maduro inntil videre, og det ser ut til at han har gitt Rubio grønt lys til å oppnå resultater gjennom militært press, rapporterer NY Times mangeårig korrespondent til Venezuela, Anatoly Kurmanaev.

– De i Trump-leiren som støtter en mer forhandlingsorientert tilnærming, erkjenner at de har tapt dette slaget. De innrømmer at de har blitt utspilt av Rubio på dette stadiet. Men de tror ikke at dette er slutten, sier Kurmanaev i podkasten The Daily.

De viser til Trumps oppførsel overfor Ukraina, der han gjentatte ganger har endret standpunkt siden han kom tilbake til makten.

– Så bare fordi forhandlinger er uaktuelt nå, betyr ikke det at det vil være umulige for alltid, sier Kurmanaev.

Ekspert: USA mener alvor

Professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo tror at et amerikansk angrep på Venezuela er sannsynlig og viser til USAs militære forsterkning i regionen, med blant annet verdens største hangarskip USS Gerald R. Ford, som er flyttet fra Europa og Midtøsten til Karibia.

Dette er krigsskipet som i 2023 besøkte Oslofjorden.

– Selv om få tror det blir en full invasjon, kan vi se for oss mindre, presise angrep – for eksempel mot et lager, en militær installasjon eller en leder USA mener står bak narkotikasmugling.

Ifølge Bull er hensikten å vise Maduro at USA mener alvor – og presse ham til å forhandle om avgang.

Men hva har drapene og angrepene på de sivile båtene i Karibia siden september med det hele å gjøre?

«Narkoterrorisme»: et nytt gammelt narrativ

Donald Trump hevder at Maduro leder narkotikakarteller, noe USAs egen etterretningstjenester selv har avvist.

Både Bull og Marsteintredet peker på at Trumps strategi er å knytte Venezuela til kampen mot narkotika – og til terror.

Ved å omtale Maduro og regimet som «narkoterrorister», kan USA hevde at militære aksjoner er del av «nasjonal sikkerhet».

Siden september har USA angrepet flere småbåter i Karibia som de hevder smugler narkotika, uten å ha lagt frem bevis på det.

– Dette er rene henrettelser, sier Marsteintredet om de amerikanske angrepene.

– Det finnes ingen bevis for at de smuglet narkotika. Retorikken om «narkoterrorisme» brukes som påskudd for å legitimere maktbruk.

Bull er enig:

– De store narkokartellene holder til i Mexico og Colombia, ikke Venezuela. Det blir som om Norge skulle bombe småbåter utenfor Strömstad fordi vi mener svenske gjenger bruker dem til å smugle narkotika.

De som har overlevd de amerikanske angrepene har blitt deportert tilbake – ikke stilt for retten i USA, noe som tyder på at man ikke hadde nok bevis mot dem.

Innenrikspolitikk forkledd som utenrikspolitikk

For Trump handler dette ikke bare om Venezuela – men om velgere hjemme i USA.

Fentanylkrisen tar titusener av liv, og kampen mot narkotika er en vinnersak blant presidentens kjernevelgere.

– Innenrikspolitisk handler dette om å vise at man «gjør noe» med kokain og fentanyl, sier Bull.

– Geopolitisk handler det om Venezuela som ressursrikt land. Der finnes olje og mineraler, og både Kina og Russland er tungt inne. Hvis USA vil ha langsiktig kontroll, trenger de et annet regime.

En konflikt med dype røtter

Forholdet mellom USA og Venezuela har vært anstrengt i over to tiår.

Da Hugo Chávez kom til makten på slutten av 1990-tallet, nasjonaliserte han oljeindustrier i Venezuela og bygget tette bånd til Russland og Kina.

– Chávez ble en torn i siden til USA, særlig under George W. Bush, forklarer Marsteintredet.

– Siden den gang har forholdet gradvis forverret seg, og under nåværende president Nicolás Maduro, har Venezuela blitt stadig mer autoritært.

USA har innført harde økonomiske sanksjoner, som skulle presse Maduro til å trekke seg.

I stedet har han blitt mer autoritær, sanksjonen har bidratt til en økonomisk kollaps og en massiv migrasjonskrise: nesten ni millioner venezuelanere har forlatt landet.

Read Entire Article