Det advares om udetonerte bomber blant ruinene av bolighus i Sør-Libanon. Likevel vender tusenvis tilbake.
Fredag 29. november kl. 23:44Leger Uten Grenser har torsdag og fredag vært inne i flere landsbyer i Sør-Libanon, etter våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah i Libanon. Der møtes de av ruinhauger.
– Det er rester av levd liv, klær, leker og murstein og elektriske kabler om hverandre. Det er ikke sånn at alt ligger i grus. Det er mer enkelthus som er truffet, men mange av dem, sier Itta Helland-Hansen til VG.
Hun er prosjektkoordinator i Libanon for Leger uten Grenser, og blant de første til å gå inn i det krigsherjede området.
– Vi har ikke sett noen andre hjelpeorganisasjoner så langt.
Natt til onsdag klokken 03.00 norsk tid trådte våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah i Libanon i kraft. Israels militære, IDF, har advart libanesere mot å reise hjem igjen. Våpenhvilen er skjør, den kan fort ryke.
De siste to dagene har tusenvis av folk likevel begynt å trekke tilbake til hjemmene sine.
Da vil mange av dem de møtes av syn som dette:
Ambulanser utenfor en ødelagt bygning i landsbyen Sohmoor Foto: Itta Helland-Hansen, Leger Uten Grenser
De Israelske styrkene er fortsatt i Sør-Libanon. Uttrekningen skal skje gradvis, over to måneder.
Israels statsminister Netanyahu har sagt at ethvert angrep fra Hizbollah kan bryte våpenhvilen. Allerede har det oppstått flere sammenstøt. Både Hizbollah og Israel har anklaget hverandre for brudd.
Israelske soldater har skutt mot det de kaller mistenkte, skriver Reuters. Hizbollah sier det er vanlige folk på vei hjem.
Fortsatt uro
Maroun Hachem er ordfører i Debel, enda lenger sør. Han har ikke reist tilbake, men vurderer det.
– Jeg har lyst til å reise for å gjøre en vurdering av hvordan situasjonen virkelig er. De grunnleggende behovene for vann, strøm, mat, medisiner og kommunikasjon er ikke lett å få dekket, skriver han i en Whatsapp-melding til VG.
Situasjonen i Debel er fortsatt uoversiktlig, med krigshandlinger i nabolandsbyen Ayta el Chaab, ifølge ham. Han sier han får meldinger om smell og røyk.
– Noen av våre innbyggere har vendt tilbake, men situasjonen er fortsatt farlig. Debel er fortsatt i det IDF har kalt den røde sonen. Som kommune må vi be innbyggere om å drøye før de reiser tilbake, særlig familier med barn.
Udetonerte bomber i kirkegård
– Vi håper jo at krigen som har ført til så mye lidelse er slutt. Men man kan uansett ikke regne den humanitære krisen som over, for det er den ikke, sier Helland-Hansen.
Ifølge organisasjonen IRC 100.000 husstander blitt helt eller delvis ødelagt. Rundt 1,2 millioner mennesker er internt fordrevet, ifølge libanesiske myndigheter.
har så mye somSamtidig frykter de for udetonerte bomber.
I en melding delt i en Whatsapp-gruppe for innbyggerne, skrev myndighetene i landsbyen Yohmoor, vest i Bekaa, torsdag:
«Landsbyen inneholder flere klasebomber, spesielt rundt kirkegården, i utkanten av byen og flere områder nær veien.
Vær forsiktig og unngå å nærme deg disse stedene før bombene er trygt avhendet. Del gjerne denne meldingen så bredt som mulig»
– Det er veldig bekymringsverdig når folk skal begynne å rydde opp i ruinene, ikke minst med tanke på for eksempel barn som leter etter lekene sine, sier Helland-Hansen
Hizbollah har anklagd Israel for å bruke forbudte klasebomber i Sør-Libanon. Det har også anonyme kilder i IDF anklagd Hizbollah for, ifølge israelske Israelhayom.
Flere steder, som her i Yohmor, ligger det ruinhauger etter eksplosjonene. Her kan det skjule seg udetonerte eksplosiver. Foto: Itta Helland-Hansen, Leger Uten Grenser
– Knuste vinduer overalt
Teamet fra Leger Uten Grenser var torsdag i landsbyene Yohmoor, Sohmoor og Libbeia for å kartlegge behov. Fredag er de tilbake med blant annet mobilklinikk og madrasser i den hardt rammede landsbyen Sohomoor, og besøkte landsbyen Keliya.
Slik ser det som var et kombinert helse- og kommuneadministrasjonssenteret der ut nå.
En bygning i Keliya, som blant annet huser helsesenteret og kommuneadministrasjonen Foto: Itta Helland-Hansen, Leger uten Grenser
Helland-Hansen beskriver inntrykkene fra landsbyene slik:
– Det er veldig mye knuste vinduer overalt, også av trykk fra eksplosjoner som ikke har rammet dem selv. Det er vinter. Det er kaldt når elektrisiteten er borte, fordi infrastrukturen er ødelagt, sier hun.
– Folk har dratt hjem fordi man vil hjem, det er det samme om hjemmet ikke er helt.
Også bygninger som ikke er totalødelagte, har fått ødeleggelser i eksplosjonene. Bildet er fra landsbyen Libbeia. Foto: Privat / Privat
Stort trykk
Mange av libaneserne som nå drar hjem, vet ikke hva de kommer til, påpeker Helland-Hansen.
– Det er mange biler med bagasje stablet oppå takene, madrasser, og så videre – folk som håper å finne hjemmene sine intakte. Mange av dem vil ikke finne det, sier hun.
Leger Uten Grenser har driftet mobile klinikker i den hardt rammede Beeka-dalen.
Totalt har de gjort 25 000 konsultasjoner med 22 mobile klinikker på to måneder, oppgir de.
– Vi har distribuert enorme antall med madrasser, tepper, hygieneartikler, vinterjakker, mat, vann, drivstoff til sykehus – og det er fortsatt store behov, sier Helland-Hansen.
Mange av pasientene de har tatt imot hittil, kommer fra områdene de reiser inn i nå.
– Nå er det en lettelse over våpenhvilen. Men når du kommer hjem til et hus som ligger i ruiner – hva gjør du? Det er jo det som vil være skjebnen for mange. Og så må vi bare umiddelbart finne måter å dekke innbyggernes behov på der vi er nå.
Publisert: 29.11.24 kl. 23:44Oppdatert: 29.11.24 kl. 23:44