Velferdslotto- og boligbingo i Stavanger

GJESTEKOMMENTAR: Bingo er blitt svaret på bolig- og velferdsnød i Stavanger. Hvor handlingslammede er politikerne mot boligkrisen og det uregulerte boligmarkedet?

Velferds- og boligbingobyen Stavanger. Kommunen løser stadig flere knapphetsgoder med loddtrekning. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hjem til uføre voksne med funksjonsnedsettelser – og etablererhjelp til førstegangskjøpere – er blitt bingo i Stavanger. Det betyr at mennesker som har stått i kø for omsorgsbolig i flere år, brått er med i et sjansespill – ikke et kø-prinsipp – om hvem som vinner velferdsgodet. Det samme er folk som ikke på egen hånd klarer å skaffe sin egen bolig, men får muligheten til å satse på et vinnerlodd.

Sjansespill

Lotteri, også kalt lotto, er et sjansespill der deltakerne kan få en gevinst etter loddtrekning. Lotteri er totalforbudt i mange land, mens det i andre land er tillatt, og til og med driftes av staten selv. Et eksempel på sistnevnte er Norge, som har monopolisert lotterivirksomhet gjennom det statlige aksjeselskapet Norsk Tipping. Så står det om lotteri på Wikipedia.

Velferdsbingoen i Stavanger er et annet eksempel på «lotto» driftet av myndighetene: 91 voksne med funksjonsnedsettelser står på venteliste til et eget hjem, mange har ventet i årevis. Det viser tallene i Aftenbladet-saken om 22 år gamle Elena Myhre, som har hørselsnedsettelse og Downs syndrom. Ifølge kommunen trenger 43 personer omsorgsbolig her og nå, men det finnes ikke boliger å ta av. Kommunen skal bestemme ved loddtrekning hvem som får kjøpe seg inn i seks nye leiligheter som bygges i Vålandshagen.

Sosiale konsekvenser

I Norge reguleres lotterier av Lov om pengespill. Loven har blant annet til formål å sikre at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, blant annet med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier. Lotterivirksomheten til kommunen reguleres ikke av pengespilloven, men kan like fullt tenkes å få andre negative sosiale konsekvenser enn å spille seg fra gård og grunn. Det er lett å forstå at foreldrene til Elena Myhre ikke utelukkende er glade for måten framtiden – og datterens bosituasjon – blir avgjort på. De vet ikke hvem hun kommer til å bo sammen med, hvis hun «vinner,» eller hvordan sammensetningen av beboere vil fungere.

En kan også se for seg at øvrige på ventelisten – som ikke blir trukket ut – og som har ventet i flere år på tilsvarende bolig – kan oppleve avgjørelsen som negativ. I tillegg kan en heller ikke fornekte at lotteri- og sjansespill innebærer risiko for fusk eller feil – eller at det i alle tilfeller kan stilles spørsmål ved hvordan trekningen har foregått. Kommunen har på sin side vurdert at loddtrekning i denne sammenheng vil kunne ivareta likebehandling og unngå diskriminering.

Det samme må kommunen ha gjort med tilbudet om rimeligere og subsidierte etablererboliger på Tasta. Der har 900 personer meldt interesse for å kjøpe 62 boliger som skal koste 25 prosent under markedspris. Hvem som får kjøpe, avgjøres ved loddtrekning – eller en Netflix-aktig Squid Game-kamp om å skaffe sitt første hjem som et knapphetsgode på det uregulerte boligmarkedet.

Viva Las Vegas!

«Dette forteller om en enorm interesse, samtidig som det også forteller litt om hvor vanskelig det er for førstegangsetablerere å oppnå drømmen om å eie egen bolig, sa Odd Egil Flokketveit, daglig leder i Stavanger Utvikling, som eies av Stavanger kommune, til Aftenbladet. De galopperende boligprisene i Stavanger-området har trolig bidratt til den store interessen. Statistikk fra eiendomsmeglerhusene viser at bare tre av ti boliger som selges nå, blir kjøpt av førstegangsetablerere. I Stavanger trekker man altså vinnerloddet, eller så forblir førstegangshjemmet – eller omsorgsboligen – med drømmen. Det enkleste er, ifølge kommunen, et lodd. Viva Las Vegas.