Veien videre med Trump

<-JONAS BALS

Historiker og forfatter av boken «Kampen fortsetter. Mot rasisme og fascisme 1940 til i dag»

Mange spør seg nå hva vi kan forvente av Donald Trump, etter at han har fått kontroll over både Representantenes hus, Senatet og høyesterett.

Ettersom mange millioner velgere valgte å holde seg hjemme og ikke stemme på Kamala Harris, fikk vi ikke noe langtrukkent drama knyttet til selve valgresultatet.

Det gjorde også at vi slapp alle de konspirasjonsteoriene og den paramilitære volden som trolig ville fulgt et Trump-nederlag.

Det gjør også at mye av MAGA-bevegelsens bebudede politikk kommer til å framstå som mer «normal» enn den ellers ville gjort.

Trump ble, i likhet med statsledere som Mussolini, Hitler og Putin, valgt på demokratisk vis – selv om man kan stille spørsmålstegn ved legitimiteten i et demokrati der pengeseddelen veier så mye tyngre enn stemmeseddelen, og hvor milliardærer og oligarker kan kjøpe seg inn i Det hvite hus.

Noe av det jeg frykter aller mest i tiden som kommer, er at fascismen skal normaliseres ytterligere. Vi ser allerede en sterk tilpasningsvilje mange steder, her hjemme blant annet uttrykt av Ola Borten Moe i VG.

«Det er bedre å være på lag med en vinner enn en taper», skriver Sp-politikeren, og anbefaler tettere tilknytning til USA. Men det stanser ikke der.

«Vårt eget byråkrati og reguleringsvelde bør gjennom en lignende hestekur som USAs statsapparat står ovenfor for å opprettholde konkurransekraft», mener han.

FORLIKT: – Vi ser allerede en sterk tilpasningsvilje mange steder, her hjemme blant annet uttrykt av Ola Borten Moe (bildet), skriver kronikkforfatteren Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hva vi kan forvente av MAGA-bevegelsen er et åpent spørsmål, både for dem som ble tiltrukket av den åpenlyse fascismen den har uttrykt gjennom valgkampen, for alle dem som tok sjansen på å ikke ta den på alvor, og for alle dem som nå er livredde for hva som skal skje med dem og menneskene de er glad i.

Det vi til gjengjeld vet med sikkerhet, er at det foreligger en dreiebok for de neste fire årene, og at den er blitt til blant annet ved hjelp av visepresident J. D. Vance og om lag 140 tidligere Trump-rådgivere.

Denne dreieboka heter «Project 2025». Den er utformet av tenketanken The Heritage Foundation, som er blitt kalt en av USAs mest innflytelsesrike politiske organisasjoner.

De forener en sterkt liberalistisk økonomisk politikk med en tilsvarende sterk konservativ politikk for kultur og samfunnsliv.

Nokså likt den opprinnelige italienske fascismens syntese.

Da Ronald Reagan inntok Det hvite hus i 1981, ga tenketanken ut «Mandate for Leadership», som ble administrasjonens politiske plattform. Siden har de gitt ut ni slike presidentmandater, og nå seinest altså «Project 2025».

I «Project 2025» er det en tydelig autoritær visjon som trer fram: en postdemokratisk og patriarkalsk samfunnsorden, der migranter skal deporteres, fagforeninger kues, kvinner umyndiggjøres og makten samles på et fåtall hender.

AUTORITÆRT: – Jeg tror vi gjør klokt i å forberede oss på at mektige krefter i MAGA ikke har til hensikt å gi fra seg makten frivillig igjen, skriver kronikkforfatteren. Foto: KENA BETANCUR / AFP / NTB

De mest ytterliggående i disse kretsene – og dem er det en hel del av – mener at staten burde drives som et profittmaksimerende selskap, der de største bidragsyterne får bestemme mest.

Noen har beskrevet visjonen som «sjefisme», et samfunn der overklassen hersker uinnskrenket.

Ved å love en tilbaketrekning fra den regelstyrte verdensordenen og erstatte det med «America First», har de også klart å lokke mange arbeidere med seg på denne dystre visjonen, med lovnader om nye arbeidsplasser og mindre konkurranse på bolig- og arbeidsmarkedet.

For hundre år siden gikk Benito Mussolinis første finansminister, frimarkedsliberalisten Alberto de Stefani, i gang med å avbyråkratisere og effektivisere den italienske staten.

Det skulle skje ved å gi skattekutt til de rikeste, privatisere statlige selskaper og føre en streng sparepolitikk under slagordet «færre og flinkere folk».

I dag er det libertarianere og konspirasjonsteoretikere som Elon Musk og Vivek Ramaswamy som skal gjøre noe tilsvarende i USA.

Det skal skje under slagord om frihet, men vær ikke i tvil om hvem sin frihet det er snakk om: Den sterkes frihet til å herske uimotsagt.

Det kan blant annet de svenske bilarbeiderne i Tesla vitne om, som har streiket i over ett år for noe så selvsagt som retten til en tariffavtale.

Hadde Trump brukt sin første presidentperiode mer effektivt, ville det strukturelle angrepet på rettsstaten og stemmeretten ha kommet mye lenger enn det gjorde.

Retningen var likevel klar: Ikke bare skulle han demontere statsadministrasjonen, men også store deler av akademia, mediene og frivillige organisasjoner og sivilsamfunn.

På delstatsnivå har dessuten MAGA og tankesmiene som omgir dem, allerede oppnådd radikale endringer.

Mange kvinner har ikke lenger rett til abort, skeive er skremt inn i skapet igjen, og fagforeningenes rettigheter er blitt begrenset – for å nevne noe.

Les også: Gråter etter Trump-seier: - Venner går tilbake i skapet

De neste årene vil dette trolig bli forsøkt rullet ut over hele landet. Samtidig vil institusjonene som forsvarte demokratiet sist gang, svekkes eller forsvinne helt, etter ungarsk forbilde.

Jeg tror vi gjør klokt i å forberede oss på at mektige krefter i MAGA ikke har til hensikt å gi fra seg makten frivillig igjen, og at de vil gjøre alt de kan – hvilket er en hel del – for å ødelegge et allerede skakkjørt demokrati.

Framover må amerikanske demokratiforkjempere kjempe innenfor de rammene som er, og bruke de mulighetene det politiske systemet fremdeles gir for motstand.

Det vil gi et inntrykk av normalitet ved alt som følger.

Skal vi unngå en slik normalisering, må det også kjempes på andre frontavsnitt: Folk må slåss mot bokbål og begrensninger av ytringsfriheten, for kvinners reproduktive rettigheter, for arbeiderrettigheter, skeives rettigheter og menneskerettigheter.

En slik antifascistisk demokratikamp vil kreve både kulturkamp, holdningskamp og i verste fall gatekamp, slik vi har sett i blant annet Ukraina, Belarus og Iran.

USA blir ikke fascistisk i morgen. Fascismen er et gradsspørsmål, ikke et enten-eller. Men kampen er allerede i gang, også her hjemme.

Og denne gangen står den om selve demokratiet.