Vedums magre milliardfest

Er vi et storforlangende og utakknemlig folk?

Man kan jo i befippelsen ta seg i å tenke dithen. For selv når regjeringen trår til med tidenes pengebruk – og da er ordet «tidenes» et understatement – til alle mulige gode formål, er den like populær som datavirus og kløe i underlivet.

Dette er «et godt budsjett for det Norge vi er så glad i», understreket finansminister Trygve Slagsvold Vedum, omatt og omatt, for å si det på Sp-lederens for dagen ekstra brede Hedmarks-dialekt.

Så hvorfor er ikke Norge glad i regjeringen?

460 milliarder oljefondskroner pøses inn i økonomien. 460 milliarder. Det er nær en fjerdedel av hele budsjettet. Det er selvsagt ikke til å fatte. Av alle kreative sammenligninger på hvor mye dette faktisk er, er denne fra E24 den kanskje mest talende:

Summen tilsvarer én Pizza Grandiosa hver til alle nordmenn hver eneste dag i tre år og 218 dager!

Ikke det at vi hadde hatt godt av det. Det er mye pent å si om norske papp-pizzaer, men så veldig sunne er de ikke. Det kan jo være et greit bilde på at noen hver begynner å tenke at det er i ferd med å bli for mye av det gode.

FORHÅPNINGSFULL: Vil statsminister Jonas Gahr Støres «valgkampbudsjett» føre til økt oppslutning om regjeringen han leder? Foto: Helge Mikalsen / VG

Regjeringspartiene Ap og Sp faller på målingene over hele landet, mens opposisjonen i Høyre og Fremskrittspartiet til sammen er historisk populære.

Vedums og Støres overstrømmende pengedryss vil neppe endre dette bildet i særlig grad.

Det til tross for at listen over budsjettvinnere ikke akkurat er kort: Småbarnsforeldrene, distriktsbefolkningen, folk med vanlige inntekter, Forsvaret, kongefamilien, politiet, kvinner med kvinnehelseutfordringer, elbileiere, mye og mange nevnt, mye og mange glemt.

Taperne er det neimen ikke så lett å få øye på. Bortsett fra kvoteflyktningene og klimamålene, da.

Det vi alle kaller «Oljefondet» stiger så voldsomt at nesten ingen lenger husker de dystre formaningene fra diverse perspektivrapporter og aviskommentarer om at handlingsrommet snart er borte.

Det økonomiske svaret på «gåten» er likevel ikke spesielt avansert.

For selv om Vedum og Støre har lagt alle eggene i kurven for at det går mot bedre tider med reallønnsvekst og optimisme, så kjenner folk fortsatt dyrtiden på kroppen.

Maten er dyrere, drivstoffet er dyrere, og strømprisene, vel, vi tror iallfall at de fortsatt er langt høyere enn det de en gang var.

FOLDER HENDER: Ap-nestleder Tonje Brenna lytter andektig på finansministerens tale i Stortinget. Foto: Helge Mikalsen / VG

Ikke bare folk snur på kronene. Også kommunene, altså der folk faktisk bor, sliter med å levere de pålagte tjenestene de skal levere. Interesseorganisasjonen KS snakker om et «forventningsgap» og melder om dystre økonomiske utfordringer.

Ikke er det folk nok til å utføre de livsviktige oppgavene innenfor skole, helse og eldreomsorg heller. Og verre skal det bli.

Staten flommer over av cash, mens de som leverer tjenestene vi alle trenger må knipe igjen. Regjeringen foreslår riktignok økte såkalte frie inntekter til kommunene, men langt fra nok. Tross alle milliardene fra Nikolai Tangen & co., så må det kuttes i tilbudet.

Og viktigst for oss alle: Renta.

For hva hjelper det med en krone eller to om dagen i reduserte skatter når regjeringens oljepengeiver trolig vil føre til at det etter hvert særnorske rentenivået holder seg mye lenger enn det vi ser i land etter land rundt oss?

Lite eller ingen verdens ting.

Det er lett å være politiker i Norge, for det er alltid penger å ta av. Sjelden eller aldri presenteres drastiske kutt – eller monstrøse skatteøkninger.

Men det er også krevende. Når verdens rikeste land, med verdens største statlige fond, ikke leverer etter forventningene, så er velgerne nådeløse.

En politiker lever alltid på velgernes nåde, og velgerne har foreløpig ikke troen på at Støre og Vedum har staket ut riktig kurs for dette steinrike landet vi alle er så glad i.

Kanskje velgerne rett og slett syns det begynner å bli vel mye krem på den norske budsjettkaken?

Og hvem må ta regningen den dagen kremen for alvor begynner å surne?

Spørsmålene etter dette budsjettforslaget er flere enn svarene. Og snart skal regjeringen forhandle med SV på Stortinget.

Det blir neppe færre milliarder til slutt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.