Vedum tapper den ukjente sparekontoen

For første gang tar regjeringen penger ut av Folketrygdfondet. Dette er «falske» oljepenger og kan holde renten høy lenger.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) henter litt under 12 milliarder kroner fra Folketrygdfondet. Foto: Olav Olsen

Torsdag offentliggjør sentralbanksjef Ida Wolden Bache en ny rentebeslutning fra Norges Bank. Tidligere signaler og ekspertenes vurderinger peker klart i retning av at styringsrenten blir holdt uendret på 4,5 prosent.

Siden rentemøtet i september er statsbudsjettet 2025 lagt frem. Det fjerner usikkerhet i rentesettingen.

Norges Bank vet nå hvor mye oljepenger regjeringen planlegger å bruke. De kan anslå om det bidrar til økt press i økonomien – og konsekvensene det kan ha for rentesettingen.

Regnet i faste 2025-kroner øker bruken av oljepenger fra 432 milliarder kroner i år til 460 milliarder neste år.

Trykker på gassen

Hvis bruken av oljepenger øker, målt som andel av fastlandets økonomi, betyr det at regjeringen gir gass. Finansdepartementet anslår i statsbudsjettet 2025 at andelen øker med 0,5 prosentenheter.

Målt slik, gir regjeringen gass.

Var det dette Norges Bank forventet da de i september la sin gjeldende renteplan med et sannsynlig kutt i mars?

Nei, da la Norges Bank til grunn en økning på 0,3 prosentenheter. Det vil si mindre bruk av oljepenger enn i statsbudsjettet 2025.

Men dette er ikke hele historien. Det er mer i budsjettet.

Stanger i taket

For første gang bruker regjeringen «falske» oljepenger (se faktaboks) ved å hente litt under 12 milliarder kroner fra FolketrygdfondetFolketrygdfondetHeter egentlig Statens pensjonsfond Norge. Er eid av Finansdepartementet. Mens Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) plasserer alle pengene i utlandet, er Folketrygdfondet aktiv i Norge (85 prosent) og Norden. Fondet eier rundt 5 prosent av Oslo Børs..

Dette er statens sparekonto nummer to etter Oljefondet. Pengene hentes fordi fondet stanger mot taket på 15 prosent eierskap i enkeltselskaper på Oslo Børs. Penger må ut av fondet.

De blir lagt på toppen av de 28 milliardene ekstra fra Oljefondet.

– Det er liten grunn til å tro at pengene fra Folketrygdfondet har noen dempende effekt på aktiviteten i økonomien. Det har de til felles med penger fra Oljefondet, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets.

Hvis de «falske» oljepengene også blir regnet med, øker andelen oljepenger i økonomien med 0,8 prosentenheter neste år. Det står i et svar fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på et spørsmål fra Venstre om 2025-budsjettet.

Avstanden til Norges Banks forventning dobler seg.

Men det kommer enda mer.

Høy rente lengre?

Under én måned etter at statsbudsjettet var lagt frem fant regjeringen ut at kommunene trenger mer penger. De får 5 milliarder kroner ekstra både i år og neste år. Dette er ekte oljepenger fra Oljefondet.

Det er sent på året, og departementet skriver at «auka overføringar i inneværande år vil i liten grad bidra til auka økonomisk aktivitet i år». Virkningen av de ekstra kommunepengene kommer for det meste neste år.

Regjeringen anslår at økningen til kommunene betyr at brukte oljepenger som andel av økonomien øker med ytterligere 0,1 prosentenhet.

I sum: Oljepengenes andel i økonomien øker 0,9 prosentenheter neste år. Det er tre ganger så mye som Norges Bank har lagt til grunn i sin renteprognose.

– Dette tyder på at budsjettpolitikken vil bidra til mer press i økonomien neste år enn det Norges Bank la til grunn. Dette kan medføre Norges Bank vil holde renten uendret lenger enn tidligere antatt, sier Aamdal.

Regner på totalen

Den samlede effekten av statsbudsjettet blir av Finansdepartementet anslått ved hjelp av to store regnemodeller. Alle statsbudsjettets ulike utgifter, skatter og avgifter blir puttet inn.

Så kan regnemodellene gi anslag på om budsjettet gir gass i økonomien eller ikke. De sier også noe om virkningen av et statsbudsjett flere år frem i tid.

For 2025-budsjettet anslår regnemodellene at det øker fastlands-BNP med 0,2 prosent hvert år neste år og i 2026. Det betyr at statsbudsjettet gir gass.

Men mye eller lite gass?

– Jeg tror regnemodellene undervurder effektene av pengene fra Folketrygdfondet. Statsbudsjettets årlige virkning på økonomien, inklusive de ekstra pengene til kommunene, er derfor opp mot 0,4 prosent. Dette betyr å gi gass i en økonomi som er i ferd med å gå enda bedre, sier Aamdal.

Det er et dårlig tegn for lånekundene.