Vedum er verdens heldigste finansminister. Han klarer ikke bruke alle pengene i 2025.

Et svulmende oljefond gir Vedum nærmere 100 milliarder kroner ekstra på neste års statsbudsjett. Det kan bli for mye av det gode.

Solen skinte på Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på Hellesylt i Møre og Romsdal. Der slapp han budsjettnyheten om kutt i studielånet for dem som bor i distriktskommuner. Foto: Javad M. Parsa / NTB

Gode tider på verdens børser gjør jobben lett for finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Mandag 7. oktober legger han frem statsbudsjettet for 2025. Dette budsjettet skal han ha med seg inn i stortingsvalget neste år. Men Vedum, statsministeren og andre statsråder har lenge sluppet ut små og store lekkasjer.

Oljefondets anslåtte størrelse ved utgangen av 2024 gir retningslinjen for bruk av oljepenger på 2025-budsjettet. Hittil i år ser det bra ut for Vedum. Oljefondet har i skrivende stund økt med over 3000 milliarder kroner siden årsskiftet. Det er mye mer enn et helt statsbudsjett.

Å bruke 3 prosent av fondet på statsbudsjettet er kjernen i handlingsregelen. Årets økning i fondet gir dermed Vedum 90–100 milliarder kroner mer til gode formål neste år.

Historien gjentar seg: Da han laget 2024-budsjettet, fikk han nesten like mye ekstrapenger.

Supert i første halvår

I første halvår i år fikk fondet en avkastning på svært gode 8,6 prosent, regnet i utenlandske penger. Amerikanske aksjemarkeder bidro aller mest. Den prosentvise avkastningen var best der og desidert mest av aksjeinvesteringene er gjort der.

Verdien av fondet økte med litt under 2000 milliarder kroner i første halvår. Denne økningen kan deles i tre årsaker:

• nær 1500 milliarder kroner i avkastning
• nær 200 milliarder i friske oljepenger fra Finansdepartementet
• litt over 300 milliarder kroner fordi kronekursen har svekket seg.

Siden utgangen av juni har fondets verdi steget ytterligere, viser fondets løpende telleverk.

Mye å gå på

I forhold til handlingsregelen har Vedum svært mye å gå på. Etter de siste anslagene ligger han an til et betydelig underforbruk i år. Selv om bruken av oljepenger etter de siste tallene øker med nesten 50 milliarder kroner i år, betyr det at han bruker bare 2,7 prosent av fondet.

Med dagens verdi på fondet, vil 3 prosent bety å øke bruken av oljepenger med 150 milliarder kroner på neste års statsbudsjett. Det er summen av underforbruket i år og ekstra penger neste år. Da vil handlingsregelen bli akkurat oppfylt i 2025.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror ikke det vil skje.

– Det er så langt opp til handlingsregelen at det blir litt kunstig å forholde seg til 3 prosent. Økonomien går med normal kapasitet, og så høy pengebruk vil være mye mer enn Norges Bank legger til grunn. Da vil renten bli holdt høy lenger enn det nå ligger an til, sier han.

I sine siste prognoser har Norges Bank lagt til grunn at regjeringen bruker beskjedne 2,5 prosent av Oljefondet på 2025-budsjettet. Det går sammen med tre sannsynlige rentekutt neste år.

Mer oljepenger gir mer fart

Handlingsregelen på 3 prosent er en regel for å forvalte fondet til glede for fremtidige generasjoner.

Å øke eller senke presset i økonomien er et annet hensyn i den økonomiske politikken. Da er målestokken bruken av oljepenger som andel av fastlandets økonomi:

• Hvis andelen øker i budsjettåret, bidrar statsbudsjettet til å øke farten i økonomien. Da kan det bidra til økt prisvekst og høyere rente.
• Hvis andelen synker, bremser statsbudsjettet farten i økonomien.

Statsbudsjettet for 2023 bidro til økt fart i økonomien, og det ligger an til det samme i år. For 2025 kan hensynet til den høye prisveksten og Norges Banks rentesetting være det som setter grensen for bruken av oljepenger

– Jeg tror regjeringen vil legge frem et budsjett som øker farten i økonomien litt. Jeg tror i utgangspunktet at de ikke klarer å presse bruken av oljepenger så langt ned at budsjettet virker helt nøytralt, sier Hov i Handelsbanken.

Gevinst to år på rad

I fjor økte Oljefondet enda mer. Bare siden utgangen av 2022 har fondet økt med rundt 6000 milliarder kroner, eller nærmere 50 prosent. Skyhøye gasspriser etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022 forklarer mye av økningen.

Denne økningen i fondets kroneverdi på mindre enn to år er mye høyere enn ett års samlet verdiskaping (BNP) i Fastlands-Norge.