Varslar ekstremvêr på Vestlandet – i morgon kjem «Jakob»

3 weeks ago 10

– Vi ventar lokalt opp mot 180 mm nedbør på eit døgn, seier statsmeteorolog Geir Ottar Fagerlid.

Ekstremvêret som treffer Vestlandet torsdag har fått namnet «Jakob».

Varselet vil gjelde frå torsdag morgon til torsdag kveld og vil treffe midtre og indre strøk i Vestland.

Farevarselet for jord- og flaumskred er og oppjustert til raudt nivå og vil gjelde delar av Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland.

– Det er ein veldig alvorleg situasjon og det er sjeldan vi har slike typar varsel, seier Aart Verhage i NVE.

Raudt farevarsel for jord og flaumskred over delar av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.

Farevarselet for flaum er framleis oransje.

Voss har sett krisestab

Som følge av ekstremvêret har Voss herad sett krisestab for å vere mest mogeleg førebudd på ekstremvêret.

– Kommunal kriseleiing vil ha fortløpande møte om situasjonen, seier stabssjef i Voss herad, Tor Halvorsen.

Fylkesberedskapssjefen i Vestland har onsdag hatt møte med kommunane, naudetatar, meteorologane og NVE.

– Dette har vi gjort for å sikre oss at alle har same forståing for kva som ventar oss, seier Haavard Stensvand.

Under møtet kom NVE med oppmodingar til kommunane som blir råka.

– Vi rår folk til å halde seg unna bratte skråningar, bekker og elveløp med stor vassføring. Den enkelte kan sjekke litt rundt huset sitt, at stikkrenner og kummar er opne, seier Aart Verhage.

Kvart år kjem det nye stormar og uvêr i verda som får ulike namn, men kven er det som bestemmer desse? Og kan ein storm heite kva som helst?

– Intenst

Nedbøren er venta å vere meir intens enn under ekstremvêret «Gyda».

– Vi hadde eit ekstremvêr i Møre og Romsdal og Trøndelag i 2022, som var litt den same situasjonen. Den gav veldig mykje regn over to døgn. Denne gangen er det litt meir intens nedbør, seier Fagerlid.

Fv65 ved Farbergen i Meldal ødelagt av flom

Vegar kan bli stengde

Det er venta at ekstremvêret vil gje store konsekvensar for reisande.

– Det er stor fare for stengde vegar og/eller overvann ved bekke- og elveløp. Mange reiser vil kunne få lenger reisetid, heiter det i varselet.

Ved eit ekstremvarsel er det venta ekstreme konsekvensar som følge av vêret. Det vil vere stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store øydeleggingar på eigedom og infrastruktur.

Myndigheiter og folk i råka område bør utføre tiltak og minske ferdsel der ekstremvarselet gjeld.

Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.