Våpenhvilen er nær. Men hva venter 2,1 millioner innesperret i total ødeleggelse?

Enorme utfordringer venter det utbombede området som er hjemlandet til 2,1 millioner mennesker. Men først må Israel «svelge nok en kamel», mener forsker.

Etter 15 måneder med krig og ødeleggelser i Gaza skal Israel og Hamas nå så godt som være enige om en avtale om våpenhvile.

Kan det være første steg mot varig fred og gjenoppbygningen av Gaza?

Veien dit er lang og kronglete, mener Midtøsten-forsker.

Mangler boliger, skoler, sykehus og infrastruktur

Ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter at rundt 47.000 mennesker bekreftet drept, og det anslås at tusenvis av andre døde ligger fastklemt i ruinene av bombede boligbygninger.

2,1 millioner mennesker befinner seg nå på det 365 kvadratkilometer store området, uten mulighet til å flykte. Årsaken er at alle grensene er stengt.

De lever i et område som i stor grad er lagt i grus.

Det ligger trolig tusenvis av døde i ruinene av bombede bygninger på Gazastripen. Det trengs tungt maskineri og drivstoff for å løfte bort betongen som dekker de døde. Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters / NTB

Ni av ti hjem er helt eller delvis ødelagt. Disse vil tidligst være gjenreist i 2040. Nesten alle de 564 skolene er helt eller delvis ødelagt. Ingen er i drift.

Det er nesten 660.000 barn og unge i skolealder i Gaza.

Siden 7. oktober har Israel angrepet sykehus og helsefasiliteter 654 ganger, ifølge WHO.

Ved slutten av 2024 var bare 17 av 36 sykehus i Gaza delvis i drift, i tillegg til 11 feltsykehus.

Totalt 170.000 bygninger er helt eller delvis ødelagt. Det utgjør nesten 70 prosent av alle bygningene i Gaza.

Satellittbilder viser omfanget av skadene:

Det samme gjelder veinettet. 70 prosent av det er skadet.

Skader for hundrevis av milliarder

I oktober i fjor sa FN at bare det å rydde opp i ruinene, før man kan begynne å bygge på nytt, vil ta flere år og koste mer enn 13 milliarder kroner.

Det anslås også at det vil ta 14 år å rydde området for udetonerte eksplosiver.

Verdensbanken anslo i mars 2024 at skadene på infrastruktur allerede da utgjorde mer enn 210 milliarder kroner.

I tillegg er mer enn halvparten av den dyrkbare jorden skadet. Vannforsyningen er også skadet. Syv av ti liter vann går tapt som følge av skader på rørene, ifølge FN.

Røde Kors: Vi trenger tilgang

Røde Kors har vært til stede i Gaza gjennom flere tiår. Også de siste 15 månedene.

Utenrikssjef Jørgen Haldorsen påpeker at den akutte situasjonen ikke endrer seg over natten, selv om en våpenhvile nå ser ut til å komme på plass.

– Det blir viktig å skalere opp nødhjelpsarbeidet. Det er det første som må skje. Folk er helt avhengige av humanitær hjelp.

Altfor lite nødhjelp har kommet inn i Gaza, sier han.

– Det jeg har hørt at de nå diskuterer, er 600 lastebiler om dagen. Det vil i så fall så vidt være flere enn det var før krigen. Situasjonen var ikke god, da heller.

Lastebiler med nødhjelp venter på å slitte inn på Gazastripen i Al Arish i Egypt 16. januar. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Røde Kors driver i dag midlertidig feltsykehus i Gaza. Nå mener han det blir viktig å få sykehus, helsetjenester og andre viktige institusjoner og fasiliteter i Gaza på beina igjen.

– Det krever tilgang. Det krever at helsepersonell er på plass og kan reise rundt. At man får inn diesel, medisin og andre ting som kreves for å drifte et sykehus. Det samme gjelder mat, vann, skoler og andre viktige institusjoner og fasiliteter. Det er mangel på alt der.

Ser man litt videre, er det et omfattende arbeid som skal i gang.

Forsker: Dette må på plass

Det er mange land som kan bidra i gjenoppbygningen, særlig i GulfenGulfenBahrain, Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater. , mener Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad.

Men først to flere ting komme på plass:

• Et akseptabelt styre i Gaza

Ikke bare for dem som bor der, men for statene som skal inn med midler i gjenoppbygningen. Tuastad sier at Israel vil «måtte svelge nok en kamel» for at det skal skje.

De palestinske områdene er delt i to. Vestbredden har vært styrt av Fatah, mens Hamas har hatt makten på Gazastripen.

Til nå har Israels statsminister Benjamin Netanyahu sagt at det er uaktuelt at palestinske ledere på Vestbredden vender tilbake til Gaza. Lederne Israel selv har foreslått, er uakseptable for befolkningen.

– Det må være et palestinsk styre. En teknokrat-regjering kan nok aksepteres, men vil være underlagt palestinske ledere på Vestbredden.

• Hamas og Fatah må bli enige

Hamas og Fatah er de to største palestinske politiske bevegelsene. De har et langt og konfliktfylt forhold. Etter at Hamas vant valget i 2006 ble Fatah tvunget ut av Gaza. Siden er det gjort flere forsøk på å forene de to gruppene.

– De må bli enige slik at Hamas ikke blir en undergrunnsbevegelse mot et slikt styre. De har vært i forhandlinger, både i Kina og Qatar. Det er en mulighet, sier Tuastad.

Overrasket over Netanyahu

Tuastad er samtidig overrasket over at Netanyahu har gått med på avtalen.

– Hans mål er ikke nådd. Gislene blir frigitt. men gjennom forhandlinger, ikke militære operasjoner. Hamas er heller ikke eliminert. Netanyahu kommer til å få kraftig kritikk.

Tuastad mener krigen på mange måter nå blir meningsløs, også med israelske øyne.

– Hva var poenget? Hvorfor kunne man ikke bare forhandlet med en gang?

Om avtalen holder, og gislene kommer ut i live, vil det skape et momentum, tror Tuastad.

– Avtalen er smart skissert. Går den første fasen bra, vil det skape et håp om at det fortsetter i samme spor. Ingen har interesse av å gå tilbake til den katastrofale situasjonen, sier han.

Dette bildet viser ødelagte bygninger på Nord-Gaza. Kraftverket i den israelske byen Ashkelon ses i bakgrunnen. Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB