Valutakrasjet rammer norske studenter

AFTENBLADET MENER: Den svake krona er et mareritt for norske studenter i utlandet. Det rammer særlig dem som ikke har velstående foreldre.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Litt over 22.000 norske statsborgere var studenter i utlandet i 2023/2024. Av disse var 13.500 personer på et «gradsstudium», altså ikke som utvekslingsstudenter. Antallet utenlandsstudenter har etablert seg på et litt lavere nivå enn i årene før pandemien.

En grunn til nedgangen er trolig at det har blitt så mye dyrere å studere utenlands. Selv om norske studenter ikke betaler skolepenger ved studier i de andre nordiske landene, er det mange studenter som er avhengige av å jobbe mye ved siden av studiene, eller økonomiske bidrag fra foreldre og foresatte. Eller begge deler.

Størrelsen på studielånet har alltid blitt diskutert. Det er lenge siden et studielån var tilstrekkelig selv for dem som lever på «nudler og kjærlighet», som mange unge ser seg nødt til i studietiden.

For å ta Danmark som et eksempel. Danmark er blant de aller mest populære landene for norske studenter, med København som det store trekkplasteret. Målt i forhold til norske kroner har de danske, som er knyttet til euro, styrket seg veldig mye. I dag er 100 danske kroner verdt 160 norske. For to år siden var 100 danske verdt 138 norske.

Dette har mye å si for studentene. Selv om huseieren deres ikke har foretatt seg noen ting, har husleien likevel økt dramatisk. Det samme gjelder utgiftene til mat, transport, lærebøker – og fest og moro.

Nivået på utbetalingene fra Lånekassen følger ikke denne utviklingen. Burde det ligge inne en form for valutajustering av ytelsene fra Lånekassen, slik at studentene ikke rammes for hardt av forhold de på ingen måte er ansvarlige for?

Ja, det er mulig for mange studenter å skaffe seg jobber ved siden av studiene. Mange gjør da også nettopp det. Både her hjemme og i utlandet har det blitt stadig vanligere å jobbe ved siden av studiene. Men særlig i innspurtene kan det være vrient å få nok tid til å studere og skrive dersom det i tillegg er mye jobb. Dette kan i verste fall gå ut over både progresjon og resultater.

Det bør også være åpenbart at faren er til stede for et forsterket klasseskille mellom de studentene som har foreldre og foresatte som kan stille opp, og dem som ikke har den muligheten. Vipps-linjene til utlandet er som en livline for mange studerende valuta-ofre nå, men hva med dem som står alene?

Det ville ikke vært feil av Oddmund Hoel, statsråd for Lånekassen, å undersøke muligheten for å strekke ut en hjelpende hånd til de studentene som rammes ekstra hardt av motgangen den norske krona møter utenfor landets grenser. For vi vil jo at ungdommen skal komme seg ut og samle kunnskap og erfaringer.