Valnes går motstrøms: – Jeg la inn en helvetes god søknad

1. november drar herrelandslagsløperne til Idre i Dalarna i Sverige. Valnes ba om og fikk dispensasjon til å dra til Muonio i Nord-Finland samme dag.

Der har han ladet opp til den norske sesongstarten på Beitostølen i flere år. Som fersk U23-verdensmester i sprint vinteren før, viste han seg fram for et større publikum for første gang nettopp i Muonio 9. november i 2018. Da han vant den klassiske sprinten foran russeren Aleksandr Bolsjunov.

Senere er det blitt flere seirer i Finland tidlig i november. Valnes viste kanonform da han vant den klassiske sprinten i Muonio sist sesong.

– Du kan ikke kødde noe med noe som har fungert så bra. Jeg la inn en helvetes god søknad og fikk grønt lys av treneren. Jeg har egentlig brukt et halvt års tid på den søknaden til Arild Monsen, sa Valnes med et glis til NTB under pressetreffet i Oslo sist uke.

Et enklere liv

For nordlendingen Valnes er det mer praktisk med Finland enn Sverige.

– Det er mye enklere for meg. Idre ligger midt mellom Trondheim og Oslo. Dit er det en melkerute. Mens til Muonio er det bare fire timer i bil fra Tromsø.

– Muonio har vært en suksessoppskrift?

– Ja. Jeg trives veldig bra der. Plassen i seg selv er ikke det store, men det pleier å være fine forhold.

– Og du har alltid prestert der og sikret deg selvtillit?

– Ja, men det har sammenheng med en god treningsperiode i forkant. For meg er det fint å trene der med faste, fine forhold i stedet for i sørpe et annet sted.

Erik Valnes drar til Muonio helt alene.

– Det er nordnorske løpere der, og sikkert også noen finner, tyskere og italienere. Det blir nok noen kjente fjes å trene sammen med.

10 kilometer

Valnes har hatt en prima sesongoppladning. En liten uke med forkjølelse er det eneste som har ødelagt.

For første gang går han også inn i sesong der sprint ikke er det som betyr mest.

– Jeg tenker mye på 10 kilometer klassisk i VM. Sprinten er der i hodet, og jeg har lyst til å gå den, men jeg må ærlig innrømme at det er noe spesielt med den 10-kilometeren som pirrer mer. Det er litt nærmere det som langrenn opprinnelig var, og med den utviklingen jeg har hatt på den distansen så motiverer det veldig.

– Da tenker du at den øvelsen kan du vinne?

– Ja. Det er jeg ikke redd for å si. Jeg har gått den distansen bra før, og i fjor gikk jeg den øvelsen med både ødelagte staver og diverse. Det er litt nytt for meg og ikke nødvendigvis tenke på sprint som prio én. Selv om treningen ikke er endret, er det noe med det mentale. Jeg tenker ikke like mye sprint, men jeg skal selvsagt prøve å kvalifisere meg der også.

– Og lagsprint kanskje?

– Ja, ja. Får jeg tilbudet er det opp til meg selv. Lagsprinten går dagen etter 10-kilometeren.