Valget står mellom Trump og ikke-Trump. Hva vil egentlig Harris gjøre hvis hun vinner?

I valgkampen er Donald Trumps viktigste argument at han er Donald Trump. Kamala Harris’ legger sterk vekt på at hun ikke er Donald Trump.

Kandidatene tegner skremmebilder av hverandre. Trump kaller Harris kommunist. Og Harris hevder at Trump er en fare for demokratiet. Politikken de lover å gjennomføre de fire neste årene, får mindre oppmerksomhet.

Her er noen av sakene som viser hva de står for. Trykk på lenkene til andre artikler for å lære mer:

Kjøpekraft

Harris: Visepresidenten vil slå ned på matvarekjeder om de øker prisene kraftig. En slik priskontroll finnes i noen stater allerede, men kritiseres av økonomer.

Trump: Trump vil øke kjøpekraften ved hjelp av tollsatser som gjør det mer attraktivt å kjøpe amerikansk. Han hevder også at innvandrere driver opp prisene på boliger og gir lavere lønnsnivå. Det er én av grunnene til at han vil sende ut ulovlige innvandrere.

Skatt

Harris: Først og fremst lover hun å senke skattene for middelklassen. Skattenivået for husholdninger med inntekt opp til 400.000 dollar skal ikke økes. De med enda høyere inntekter vil få en smell. Den høyeste personbeskatningen skal opp fra 38 til 46 prosent.

Bedriftenes skattenivå skal heves fra 21 til 28 prosent.

De ekstra inntektene vil hun bruke på å øke fødselspengene fra 2000 til 6000 dollar. Hun vil også støtte dem som kjøper sitt første hjem.

Trump: I tillegg til skattefrihet for tips, vil Trump fjerne skatten på offentlig alderspensjon.

Han lover å videreføre de store skattelettene som ble innført i den første presidentperioden hans.

Trump vil også redusere bedriftenes skattenivå til 15 prosent, ned fra dagens 21 prosent. Det forutsetter at de produserer varene sine i USA, skriver CNN. Dette vil han finansiere med høyere toll på import.

Kort tid etter at Trump lovet å fjerne skatt på tips, lovet Harris det samme.

Innvandring

Harris: Sist vinter ble en gruppe republikanere og demokrater enige om et kompromiss i innvandringspolitikken. Da Donald Trump hørte om dette, presset han partifeller til å stemme mot. Han fryktet at den beste valgkampsaken hans skulle forsvinne. Harris har lovet å ta opp igjen kompromisset.

Trump: Trump lover å sende ut flere millioner ulovlige innvandrere. I valgkampinnspurten blir innvandring en stadig viktigere sak i talene hans. Han har tatt opp igjen tanken om å forby muslimer innreise til USA.

Abort

Harris: Etter Høyesteretts avgjørelse om at det er opp til hver enkelt delstat å lage lover om abort, har Kamala Harris lovet å gjøre alt hun kan for å sikre alle kvinner rett til abort.

Trump: Trump skryter av at han utnevnte dommerne som avgjorde abortsaken i Høyesterett. Han mener det er riktig at delstatene bestemmer og har sagt at han ikke vil støtte et nasjonalt forbud mot abort.

Våpenlover

Harris: Kamala Harris sier at hun selv eier en pistol for selvforsvar. Men hun vil forby «krigsvåpen» og støtter bakgrunnskontroll av mennesker som vil kjøpe våpen.

Trump: Lover å slette våpenlovene Joe Biden har fått vedtatt. Mens han var president i 2018, ble 17 elever drept under en masseskyting i Florida. Da ville han innføre bakgrunnskontroll. Men etter press fra våpenlobbyen endret han mening.

Sikkerhetspolitikk

Trump: I sin første presidentperiode truet Donald Trump med å trekke USA ut av Nato. Han sår også tvil om at USA vil stille opp for Nato-land som angripes. Uttalelsene hans om Ukraina kan tolkes som at han vil ha en rask slutt på krigen, uavhengig av hva Ukraina ønsker. Men sist gang han var president startet USA ikke noen ny krig.

Harris: Kamala Harris står for en mer tradisjonell amerikansk sikkerhets- og alliansepolitikk.

Midtøsten

Harris: Visepresidenten sier at hun deler Joe Bidens syn på at Israel har rett til å forsvare seg selv. Men hun regnes som et hakk mer palestinavennlig enn presidenten. Hun har flere ganger sagt at lidelsene i Gaza må få en slutt.

Trump: Donald Trump har flere ganger sagt at han er «Israels beste venn». Som president flyttet han den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.

Handelspolitikk

Harris: Joe Biden har beholdt de aller fleste straffetollene Trump innførte mellom 2017 og 2021. Han har også varslet nye avgifter på blant annet kinesiske biler. På hans vakt er det også innført nye begrensninger på handel med avansert teknologi og mikroprosessorer. Alt tyder på at Harris vil fortsette den politikken.

Trump: Donald Trump bygger mye av sin politikk på nye tollmurer. Han hevder at høye avgifter på import skal få opp den amerikanske industriproduksjonen og få ned prisene for forbrukere. Han vil også straffe Kina med høyere toll.

Klima og miljø

Harris: The Economist konkluderer med at det er «en gradsforskjell» mellom Trump og Harris i klimapolitikk. Joe Biden har ført en ambisiøs klimapolitikk, ikke minst med subsidier av «grønn» industri. Harris overtar denne politikken. Hun har også sagt at «forurensere må holdes ansvarlig, slik at vi har ren luft og rent vann».

For fire år siden var hun mot den forurensende utvinningen av skifergass. Nå er hun for amerikansk olje- og gassproduksjon.

Trump: Han kommer neppe til å avlyse Bidens satsing på mindre forurensende industri og bedre infrastruktur. Men han har flere ganger latterliggjort vindmøller og elbiler. Som president trakk han USA ut av Paris-avtalen. Det kan han gjøre igjen. Han har også sagt at han vil legge ned det amerikanske miljødirektoratet.

Trump er for å produsere så mye amerikansk olje og gass som mulig, og han har «drill baby drill» som et valgkampslagord. Men produksjonen er allerede på full kapasitet, så det er neppe rom for å øke den mer.

Lurer du på hvem som leder racet mot Det hvite hus? Her får du oppdatert status fra meningsmålingene i USA.

Har du spørsmål om valgkampen? Her kan du få siste nytt fra presidentvalget 2024 og stille våre reportere spørsmål om det du måtte lure på.