Vålerengas oppstandelse

4 weeks ago 21

Ni måneder – kanskje mest forbundet med et svangerskap. Men i Vålerenga handler det om en slags oppstandelse, om ikke fra de døde så i hvert fall fra de dypt deprimerte.

Petter Myhre (til venstre) og Geir Bakke er i ferd med å føre Vålerenga rett tilbake i Eliteserien.

Knut Espen Svegaarden, VG

Publisert: 15.09.2024 09:49

10. desember 2023 på Valle Hovin i Oslo. Det er mørkt, det er trist,

Holder du med Vålerenga kan det knapt bli tristere. Geir Bakke går rundt og trøster spillerne sine.

På den verste måten, en tapt straffesparkkonkurranse, har de som kaller seg «Oslos stolthet» rykket ned fra Eliteserien.

Det var ikke mange i og rundt Vålerenga som var stolte den dagen. 22 strake sesonger i Eliteserien, medaljer i alle valører, flytte inn på storstua på Valle etter å ha vært leieboer på Ullevaal stadion i altfor lang tid.

Og så dette. Rykke ned. Obos. Møte med Åsane, ikke Brann. Møte med Ranheim, ikke Rosenborg, med Bryne og ikke Viking. Det var mange som koste seg, kanskje aller mest i Lillestrøm ...

12. juli 2023: En sportslig bombe detonerer. Lillestrøms suksesstrener i tre og et halvt år, Geir Bakke, forlater klubben og skriver under for Vålerenga. VIF er i trøbbel, styreleder uttaler at det er «en gledens dag» at de napper bort Bakke fra naboen.

Det blir bråk, det er sinne, det er det vanlige med bruk av ord som «sviker» og «Judas» og det som verre er. Men Lillestrøm står plutselig uten han som har gjort klubben respektert igjen.

Han, Bakke, uten sin partner in crime, Petter Myhre, er hentet inn som Vålerengas frelser.

Etter 12 spilte kamper ligger Vålerenga på 13. plass, poenget over kvalikplassen. Bakkes jobb: Hindre at det går helt galt, så bygge for en stor fremtid.

Men den første delen går ikke så bra. Bakke innrømmer at han trodde han skulle klare å snu den ganske voldsomme VIF-tankeren, uten retningssans, langt raskere enn han klarte. Tap ble til uavgjort, til tap igjen, så en seier, så nok et tap. Det tar aldri av, VIF ligger der de ligger, på kanten av stupet. Og til slutt faller de utfor.

Det eneste Bakke har klart er å holde Vålerenga på det samme nivået, poengmessig, som de var før han kom: Ett poeng i snitt pr. kamp ender det med.

VIF var nummer 13 før han kom, de ender som nummer 14 med 29 poeng på 30 kamper, elendig for en klubb som Vålerenga. Og i det som skal ende i en dramatisk siste kamp på Valle, en kamp der hjemme-spøkelset igjen viser seg, går det helt galt. 2–0-ledelsen fra bortekampen mot Kristiansund blir spist opp. Og på den femte straffen bommer en av Vålerengas egne, Christian Borchgrevink.

VIF er nede.

– Jeg trodde de skulle fikse det, sier Petter Myhre.

Men det gjorde de ikke, og 24 dager etter nedrykket, 3. januar 2024 sitter en gammel kjenning ved siden av Geir Bakke på Valle: Petter Myhre er på plass.

– Den med det beste fotballhodet jeg har jobbet med, sier Bakke om Myhre. De har kjent hverandre nesten hele livet, de har jobbet sammen i store deler av det. For et drøyt år siden delte de kontor på Åråsen.

Så dro Bakke.

Petter Myhre

Assistenttrener i Vålerenga

Men for Myhre var det aldri aktuelt å gjøre det samme den gangen. Petter Myhre er sin egen herre, og han slet med at Bakke hadde forlatt LSK midt i sesongen.

Han skjønte det faktisk ikke. Ikke hadde Bakke snakket med ham om det heller.

– Det var kleint mellom oss noen måneder i etterkant, innrømmer Petter Myhre.

Så Bakke dro alene, Myhre tok en time-out.

Men så ble det fristende, være med på å prøve å gjøre noe med Vålerenga, der Myhre hadde vært både hovedtrener, assistent og hatt ansvaret for junioravdelingen, på 2000-tallet. Også der jobbet Myhre og Bakke sammen.

Sammen igjen – Petter Myhre og Geir Bakke.

Nå skulle de starte på nytt – igjen, som de hadde gjort da de overtok et tomt Lillestrøm-lag i 2020.

Det er forbausende mye likt med det som skjedde med LSK i 2019 og 2020 og det som skjedde/skjer med Vålerenga i 2023 og 2024.

I 2019 gikk LSK ned etter en svært dramatisk playoff på Åråsen, der LSK ledet 5–2 i dobbeltoppgjøret mot Start med et kvarter igjen å spille. På den tiden klarte Start å score tre mål, og rykket opp på bortemålsregelen ...

I 2023 gikk Vålerenga ned etter en svært dramatisk playoff på Valle, der VIF ledet 2–0 etter bortekampen, men KBK klarte å scoret to ganger det siste kvarteret, og Vålerenga rykket ned etter straffesparkkonkurranse ...

Så Petter Myhre gjorde akkurat det samme i 2024 som i 2020, gikk til en klubb som hadde rykket ned på mest dramatisk vis, etter å ha vært en del av eliten i norsk fotball i en mannsalder, LSK i 45 strake sesonger, Vålerenga i 22 strake.

Og oppstandelsen til klubbene er også bemerkelsesverdig lik.

Begge klubber, nå med norsk fotballs «Clough & Taylor»«Clough & Taylor»Brian Clough og Peter Taylor dannet et ikonisk trenerteam, kjent for å ha ledet både Derby County og Nottingham Forest til store triumfer. Sammen vant de ligaen med Derby og to Europacup-titler med Nottingham Forest., Bakke og Myhre, i tospann fra start av. Og her var det nær tidlig trøbbel:

Lillestrøm tok 11 poeng på sine åtte første kamper i Obos-ligaen, og lå som nummer ni på tabellen etter tre seirer, to uavgjorte og tre tap.

– Vi traff på noen «skumle» typer etter kamper i starten av sesongen. Supporterne var ikke fornøyd med oss, innrømmer Geir Bakke.

Vålerenga tok også 11 poeng på sine åtte første kamper i Obos-ligaen, og lå som nummer åtte på tabellen etter tre seirer, to uavgjorte og tre tap.

– Også her var det folk som ikke var fornøyde. Etter 3–5 mot Mjøndalen ... ja, det var misnøye. På bussen spises det ofte pizza på veien hjem, spillerne må ha i seg noe raskt, ofte er pizza det enkleste og beste. Nå hadde det seg sånn at jeg bar ut en haug med tomme pizza-esker – og gikk rett på noen supportere. Det så nok ikke bra ut, smiler Geir Bakke.

Og da spillerbussen kom litt kjapt hjem til Valle en gang, så var noen supportere i ferd med å henge opp en banner utenfor kontorene, en som ikke var av det positive slaget. Tålmodigheten var i ferd med renne ut hos enkelte supportere.

Men det er sånn Bakke og Myhre jobber, de bruker tid på det de tror på, ikke alt annet.

De gjorde det samme i Lillestrøm: Først rydde i stallen, prøve å få positiviteten over på deres side etter en ekstremt tungt nedrykk. Det kan ta tid, det gjorde det i LSK og det gjorde det i Vålerenga.

Se så på de 13 neste kampene:

LSK 2020 tapte ikke, slapp kun inn 10 mål, tok 31 poeng – og lå på 2. plass etter 21 serierunder.
VIF 2024 tapte heller ikke, slapp også kun inn 10 mål, tok 37 poeng og leder Obos-ligaen klart etter 21 serierunder.

– Du må bygge klubb, sier Petter Myhre. LSK gikk rett opp igjen i 2020, og mye tyder på at Vålerenga gjør det samme i år. Med ni kamper igjen å spille er det 10 poeng ned til plassen utenfor direkte opprykk.

Kontrasten fra desemberdagen i 2023 og denne septemberdagen i 2024 kunne knapt vært større. Da VG kommer på besøk, har akkurat Bakke, Myhre og sportssjef Joacim Jonsson servert spillerne bacon, som de lovet etter åtte strake seirer.

Som lovet så holdt. Vålerengas oppstandelse er på et vis ikke overraskende, de var favoritter før sesongen startet. De har tatt 37 av 39 mulige poeng på de 13 siste kampene, råsterkt uansett divisjon.

Og skrekk-hjemmebanen på Valle Hovin har samtidig byttet klær og blitt til et lite fort.

Se litt på denne:

På 20 hjemmekamper fra 16. april 2023 og til 16. mai 2024, 13 måneder, tok Vålerenga 14 poeng. De vant kun tre hjemmekamper i denne perioden, og tapte 12.

Nå har de vunnet seks på rad hjemme.

Men hvordan skjedde denne forvandlingen, fra å være et taperlag til et vinnerlag?

VG fikk drøyt to timer med Bakke/Myhre nylig, og det første som skjedde var at de ikke hadde nøkkel til rommet vi skulle sitte i.

Så fikk vi høre at det hadde vært innbrudd der. Deretter er det visning av en nyvinning i stadion-lokalene: Et flunkende nytt analyse-rom, med et apeberg der spillerne kan sitte, med en diger skjerm på veggen.

Geir Bakke (til venstre) og Petter Myhre i den flunkende nye analyse-rommet til Vålerenga.

Det er nødvendig, alt kan ikke gjøres i en garderobe, mener Bakke og Myhre.

Og fotball-laget går så det suser, rett tilbake til Eliteserien.

Sportssjef Joacim Jonsson mener – nå – at det var bra Vålerenga rykket ned (vel å merke hvis de rykker opp).

– Det kan ha vært en gave for klubben, mener sportssjefen.

Det Bakke og Myhre mener er deres store forse, bortsett fra at de er to og kan lene seg på hverandre i mange situasjoner, er at de har enorm erfaring. Begge har rykket opp flere ganger, de vet hva som skal til, de er inkluderende, Myhre snakker mye om «man management», som han mener er noe av det viktigste i fotball.

– Du skal lede en stor gruppe mennesker, alle ulike. Da trenger du inkluderende trenere, og det er vi, i tillegg er vi et tospann og det er en styrke, spesielt hvis det brenner på dass, sier Petter Myhre.

Geir Bakke snakker om det berømte «sommervinduet».

– Uten forsterkninger der, som Tor Olav Trøym ga oss – uten det hadde vi ikke hatt noen sjanser på opprykk. Han sa: «Har dere trua, så har jeg trua.» Han forlanger progresjon, det er alt. Samarbeidet har vært veldig positivt for vår del, forteller Geir Bakke.

Vålerenga solgte Daniel Håkans for 10 millioner og fikk hentet inn stopperen Sebastian Jarl og de to danskene Carl Lange (midtbane) og Muamer Brajanec (angrep) i sommer. Alle tre har slått til.

– De har glidd veldig fint inn i miljøet. Og vi trengte forsterkninger, sier Geir Bakke.

Bakke og Myhre forteller om en vinter og vår, der de ikke hadde nok spillere til å spille 11 mot 11 på trening.

– 24. februar var første gangen vi spilte 11 mot 11, og det var fordi vi lånte noen fra Viking og hadde tre afrikanere på prøvespill, smiler Petter Myhre.

Han snakker om en vårsesong helt på tannkjøttet, men de kom seg til målet: Sommervinduet, og det ved å avansere til kvartfinale i cupen – og ta over tabelltoppen rett før ferien satte inn.

– Cupkampene kostet oss mye, men vi vant begge, mot eliteserielag (HamKam og Tromsø), og det løftet selvtilliten vår. Men det holdt hardt, sier Petter Myhre, som mener at i en periode i vinter var det så mange unggutter på A-lagstrening at det føltes nesten som de drev en fotballskole ...

– Vi bruker unge spillere vi, men det må ikke bli for mange samtidig. Da jeg kom til Vålerenga i fjor var det veldig mange unge, og noen veldig rutinerte. Men nesten ingen i midtsjiktet. Garderoben var veldig ubalansert, mener Geir Bakke.

Dette har de jobbet ekstremt mye med for å få en mer balansert tropp, og de mener de har lykkes.

– Men for de unge har spill i Obos nesten vært en gave, sier Bakke.

En spiller som Jones El-Abdellaoui (18) har fått gjennombruddet (ni scoringer på 15 starter, fra vingen). Det er ikke sikkert det hadde skjedd i Eliteserien.

Bakke forteller hvor viktig det var for ham at «Petter’n», som han kaller kompis-treneren sin, kom inn i trenerteamet hans. Bakke mener Myhre er nærmest genial med mennesker, noe som kommer godt med i det kaoset litt større fotballklubber ofte omgis av.

– Vi bygger klubber, ikke CV. Alle klubbene vi har vært i har sett bedre ut da vi har reist enn når vi kom, og vi legger alltid igjen noe etter oss. Og januar er ganske lik: Vi starter rivingen, sier Petter Myhre.

Sportssjef Jonsson sier følgende om det spesielle med Bakke/Myhre:

– De setter klubben over seg selv, de har ingen egen agenda, eller ønsker å skinne selv. De står for det de har sagt, og de går ikke på akkord med den veien som er staket ut, selv mennesker rundt klubben mener noe annet.

Men det tok altså tid før Bakke/Myhre, som roser resten av trenerapparatet sitt, fikk orden på 2024-utgaven av Vålerenga.

– Vi fikk dårlig betalt i starten, for da var vi gode. Og da vi ikke var så gode så fikk vi poeng, sier Bakke – som sammen med Myhre trekker fram følgende nøkkelkamper, som hver på sin måte har ført VIF i pole posisjon før de siste ni kampene i Obos-ligaen:

28. april, Mjøndalen-Vålerenga 5–3.

– Supporterne var rasende, og med rette. Kanskje var det et slags bunnpunkt, sier Bakke om nederlaget som sendte VIF ned på 12. plass etter fem kamper.

1.-, 4.- og 8. mai, to cupkamper, med en hjemmekamp mot Bryne mellom.

– Det var sterkt å slå ut to lag fra Eliteserien. Og vi kjempet til oss seier mot Bryne (1–0, selvmål av Bryne), meget viktig, sier Petter Myhre.

16.- og 22. mai, hjemmekamp mot Kongsvinger, fulgt opp av bortekamp mot Åsane.

– Vi tapte hjemme mot Kongsvinger og lå midt på tabellen. Det var viktig at vi reiste oss med en gang, og dermed ble kampen mot Åsane viktig, en «må vinne»-kamp. Og vi vant 5–1, sier Geir Bakke – om kampen som ble starten på det som nå er en rekke på 13 kamper uten tap.

– Kanskje var det vendepunktet, sier Bakke.

De har fått et stabilt lag nå. 10 spillere har startet 14 eller flere seriekamper, mange har spilt nær alle 21 kampene så langt.

20. juli, borte mot Start.

VIF hadde tatt tabelltoppen for første gang, etter 8–0 hjemme mot Sandnes Ulf. Og så var det ferie.

– Første kamp etter fire ukers ferie ... viktig, og vi scoret på overtid og vant i Kristiansand. Meget viktig, den seieren var viktig, sier både Bakke og Myhre.

Nå er sjansen for opprykk meget gode på Valle.

Og mange mener at det skulle bare mangle. Geir Bakke sier at det vrimlet med journalister på VIF-kamper i den relativt svake seriestarten. Men så fort klubben kom seg ut av den onde sirkelen, så holdt journalistene seg unna.

Så opplagt er det altså at Vålerenga bør vinne omtrent hver kamp. Det er bedre stoff når storklubber sliter.

Derfor gir vi til slutt ordet til Petter Myhre, som kjenner mekanismene etter mange år i fotballen:

– Jeg er hundre prosent sikker på at vi har gjort en bedre jobb enn omverdenen mener at vi har gjort ...

Read Entire Article