For 50 år siden snakket ingen konservative om abort eller våpenlover

Synet på abort og retten til å eie våpen er to av de mest splittende sakene i amerikansk politikk. Det har ikke vært sånn så lenge.

«Bestem over våpen, ikke kvinner», krevde disse demonstrantene under den årlige kvinnemarsjen i Georgia. Foto: Alyssa Pointer, Reuters/NTB

Den 22. januar 1973 avgjorde høyesterett saken Roe mot Wade. Konklusjonen var at kvinner over hele USA skulle sikres rett til abort. De kraftigste reaksjonene kom fra den katolske kirken. Andre kristne aksepterte dommen uten store protester.

Kontrasten til i dag er stor: Kampen for kvinners rett til abort er en av de største sakene i amerikansk politikk. Kamala Harris’ valgkampapparat hamrer løs på Donald Trump, som er mer uklar på hva han mener om abort, utover at han ikke ønsker et nasjonalt forbud. Hva skjedde?

Den viktigste saken

I 1970 støttet 70 prosent av pastorene tilknyttet den konservative Southern Baptistkirken, abort dersom det var nødvendig for morens fysiske eller psykiske helse.

Abort ble først og fremst sett på som en «katolsk sak» av sørstatsbaptistene, skriver professor Susan M. Shaw i The Conversation.

Det var nemlig en annen sak som engasjerte kirkene.

Nå, 50 år senere, virker det kanskje rart. Men mot slutten av 1970-tallet var den store, politiske saken for hvite sørstatskristne at regjeringen ville straffe private universiteter som diskriminerte afroamerikanere.

Det toppet seg da Bob Jones University i South Carolina ble truet med å miste offentlig støtte. Dette konservative universitetet avviste alle svarte søkere frem til 1971. Helt frem til år 2000 forbød dating mellom hvite og svarte studenter.

Ved valget i 1980 rettet de konservative kristne skytset sitt mot Jimmy Carter. Den sittende presidenten var sørstatsbaptist og søndagsskolelærer, men han støttet vedtaket mot Bob Jones.

Kirken trengte en ny kampsak

Etter hvert innså kirkene at raseskille var en dårlig sak, mener religionshistoriker Randall Balmer. De lette etter en ny kampsak, og abort pekte seg ut, skriver han i Politico.

Samtidig ble Ronald Reagan republikanernes presidentkandidat. Han trengte støtte fra de hvite, konservative kristne. Han gjorde som de ville, kritiserte Carters kamp mot Bob Jones University og lovet å arbeide for å forby abort.

Presidentvalget i 1980 var det første hvor abort og våpenlover spilte en rolle. Moral Majoritys leder Jerry Falwell var den første kristne lederen som støttet Ronald Reagan. Foto: Ira Schwarz, AP/NTB

Retten til å bære våpen

Under Reagans presidentperiode fikk republikanerne enda en kampsak, nemlig retten til å eie våpen.

I 1791 ble de ti første tilleggene til USAs grunnlov vedtatt. Tillegg nummer én er ytringsfriheten. Nummer to slår fast at «en velregulert milits er nødvendig for å sikre en fri stat, folkets rett til å ha og bære våpen skal ikke begrenses».

I bortimot 200 år var paragrafen sovende. Jurister leste den stort sett som en regulering av forholdet mellom den føderale regjeringen og delstatene.

Mot slutten av 1970-årene startet en endring.

Pådriveren var National Rifle Association (NRA), opprinnelig en klubb for jegere og sportsskyttere. I 1977 fikk organisasjonen nye ledere. De fryktet at delstater og den føderale regjeringen ville begrense retten til å bære våpen, skriver Vox.

I 1980 støttet NRA en presidentkandidat for første gang, nemlig Ronald Reagan.

To år senere hevdet en senatskomite at de hadde funnet den sanne meningen bak grunnlovstillegget. Den sikret enkeltmenneskets rett til å bære våpen, mente det konservative flertallet.

Presidenter ble presset til å utnevne dommere som lovet å «beskytte det andre grunnlovstillegget».

I 2008 behandlet høyesterett en sak om retten til å bære våpen. Inntil da hadde domstolen forholdt seg til den gamle tolkningen av grunnloven. Nå slo førstvoterende fast at paragrafen ga enkeltpersoner rett til å bære våpen.

Ti år senere sa Donald Trump på NRAs årsmøte at retten til å bære våpen er gitt av Gud.

Meningsmålinger viser flertall for både fri abort og strengere våpenlover.

Men for republikanerne er det fortsatt saker som mobiliserer grunnfjellet.

Konservative gir penger, stiller som frivillige og avgir stemme for å sikre det mange av dem ser på som evige kristne verdier.

Kampen om Det hvite hus

Det er nærmest dødt løp mellom Donald Trump og Kamala Harris, viser de siste målingene:

Lurer du på hvem som leder racet mot Det hvite hus? Her får du oppdatert status fra meningsmålingene i USA.

Har du spørsmål om valgkampen? Her kan du få siste nytt fra presidentvalget 2024 og stille våre reportere spørsmål om det du måtte lure på.

Foto: Susan Montoya Bryan / AP / NTB