Et brutalt dødsfall og et gjenopplivningsforsøk skjedde for åpen scene i vår by forrige helg.
En kunne med trosbekjennelsen si «korsfestet, død og begravet – sto opp fra de døde første dag». Vipers har ettertrykkelig blitt avskiltet og er fratatt sine rettigheter som kommersiell aktør på vegne av håndballklubben Våg (Våg HK).
Etter noen dagers uvisshet ser det ut til at laget kan fortsette uten avbrudd i toppserien som Vipers Kristiansand. Onsdag siterte NRK daglig leder i klubben Magnus Aglen som sier at Våg eier rettighetene til Vipers. Håndballklubbens lisens ligger hos Våg HK, som nå vil overta de kommersielle rettighetene, bekrefter Aglen.
Nå er øyeblikket kommet for å ta tilbake vår meritterte håndballklubbs ekte og opprinnelige navn. Våg HK, som i sin tid sprang ut av den allsidige breddeklubben IK Våg, har som navnet tilsier sitt opphav i Vågsbygd. Da noen for drøye 20 år siden fant på det jålete navnet Vipers, så var det med begrunnelsen om at dette skulle øke appellen til de unge og gjøre håndballsporten mer fancy. I motsetning til alle andre lag i toppserien (med unntak av Romerike Ravens som Våg HK skal spille mot om to uker) er slike «hippe» navn gått av moten og helt unødvendige. Tvert om heter de Tertnes, Bekkelaget, Sola, Byåsen og Oppsal, altså bydelsnavn, eller i mindre byer ofte bynavnet. Det er denne identiteten som er knyttet til norsk håndball, og for den saks skyld også til mange utenlandske klubber.
Jeg hører øyeblikkelig lyden av motargumentet: Vipers er en merkevare som fortsatt «selger». Hm. Selger hva? Udugelig økonomistyring og budsjettmessig amatørskap? Da stoler jeg heller på den merkevaren som er bygd over profesjonaliteten til Våg-jentene og deres trenere som i årevis har vist hvor langt et bydelslag kan nå med målbevisst satsing.
Når Våg HK i dag samles for å velge nytt styre – og ny styringsdyktig framtid, så ønskes de lykke til med nok et revidert bibelord: Våg å stå, ikke som Daniel, men som den stolte bydelsklubben Våg.