Det var dyster lesning da Verdens naturvernunion (IUCN) oppdaterte den globale rødlisten for en rekke vadefugler.
Hele 16 ulike vadere flyttes til en mer alvorlig rødlistekategori.
Deriblant finner vi tundralo og fjellmyrløper. Fuglene har fått endret status fra levedyktig til sårbar. Det vil si at artene er truet og har hatt en sterk reduksjon.
Naturvernrådgiver i BirdLife Martin Eggen er bekymret for utviklingen.
– Fuglene er gode indikatorer på naturtilstanden, og vi vet mye om dem. Derfor er dette er dette en slags fasit på hvordan det går med naturen. Dette er historien om naturkrisen. Vi fortsetter å føre en krig mot naturen som gjør at det blir mindre fugler og dyr år for år.
Vadefuglene er blant fuglegruppene som går sterkest tilbake, ifølge Eggen.
Fuglene blir bare færre og færre og konsekvensene er store.
Store våtmarksområder forsvinner
– Når fuglebestanden går ned, så har fuglene svekket reproduksjon, helse og er dårligere på å trekke og finne overvintringssteder.
Eggen frykter flere rødlisteoppdateringer i fremtiden dersom det ikke iverksettes tiltak.
– Nå er det nok. Istedenfor å ødelegge mer må vi restaurere de områdene som er ødelagt slik at fuglebestander kan komme tilbake.
– Vi bygger ned våtmarka langs kysten. De rike elvedelta er supermarker for fugler under trekket. Det er også der de finner mat i hekketida og før at de skal fly inn på fjellmyrene. Forvaltningen av våtmarker er ikke bærekraftig siden vi opplever kontinuerlige tap.
85 prosent av våtmarka har gått tapt siden 1700-tallet.
Våtmark er en naturtype som blant annet omfatter myr, innsjøer og strandenger.
– Viktig å verne områdene
Naturtypen har ofte høy planteproduksjon og utgjør livsgrunnlag for et rikt insekt- og dyreliv.
Klungsetfjæra og Røvika i Fauske kommune er eksempler på supermarker og fungerer som bensinstasjoner for fuglene på de lange reisene mellom nord og sør.
– Områdene er helt i toppsjiktet av globalt viktige fugleområder i Norge, sier Eggen.
Områdene er ekstremt viktig og bør vernes, ifølge naturvernrådgiveren.
Eggen berømmer Fauske kommune for å beskytte området, men påpeker at kun vern etter kongelig resolusjon kan sikre området for fremtidig utbyggingspress og kommunale politikers prioriteringer.
– Det er viktig at vi får verna områdene som er under reelle trusler og der det er flest truede arter.
Forsker: – Vern vil være gunstig
Seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bård Gunnar Stokke peker på flere faktorer som kan bidra til å snu utviklingen og øke bestanden.
– Vern og restaurering av våtmarker vil trolig være gunstig for en rekke vadefuglarter.
Han legger til at det i tillegg er viktig å sikre gode habitater for vadefuglene langs deres trekkveger.
– Mange deltaområder er for eksempel bygget ut og ødelagt. Det er viktig å sikre at de områdene som ikke er nedbygget forblir gode raste-områder for trekkende vadefugler og andre arter.
Stokke har de siste årene hatt ansvaret for å lage den norske Rødlista for fugl og jobber med bestandsovervåking.
– Vurderingene i Norsk rødliste for arter fra 2021 viser at det står relativt dårlig til med en del av vadefuglene i Norge
– Skremmende
Stokke forteller også at vadefuglenes leveområder er under press.
– Dette være seg i hekkeområdene, under trekket eller i overvintringsområdene. Det ser spesielt ille ute i Nord- og Sør-Amerika.
Der har hele 11 av de 16 vadefuglartene fått en alvorlig rødlistekategori.
– At arter viser nedgang i bestandene er selvsagt bekymringsfullt, og spesielt når dette skjer på globalt nivå som indikert i den reviderte vurderingen fra IUCN. Dette kan i verste fall medføre global utdøing av artene.
Arter med spesielt stor nedgang i bestandene er vipe og storspove.
Men også denne arten har blitt færre i antall:
Men utviklingen gjelder ikke bare for fugler.
Ifølge IUCN står 28 prosent av alle vurderte arter i fare for å dø ut.
– Det er skremmende mye. Det er imidlertid også en rekke vadefuglarter hvor bestandene har vært tilsynelatende relativt stabile over tid.
Publisert 09.11.2024, kl. 11.31 Oppdatert 09.11.2024, kl. 11.39