Utvalget «gjør oss til hjelpeløse ofre», mener Kristin Clemet. Det gjør vi ikke.

1 month ago 13



  • Støstad-utvalgets flertall

Faksimile Aftenposten mandag 9. september.

Utvalget «gjør oss til hjelpeløse ofre», mener Kristin Clemet. Det gjør vi ikke.

Publisert: 15.09.2024 07:00

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I kommentaren «Avkommersialiseringsutvalget: Et formynderutvalg» i Aftenposten 9. september retter Civita-leder Kristin Clemet kritikk mot Støstad-utvalgets rapport.

Utvalget har utredet hvordan kommersielle velferdsaktører kan utfases eller reguleres strengere, ikke om dette bør gjøres.

Clemets kritikk bygger på et åpenbart urimelig premiss om at velferdstjenester er som andre varer og tjenester som omsettes i markeder.

Ulemper som må tas på alvor

Flertallets analyse er at velferdstjenestenes sentrale samfunnsrolle er å utjevne sosiale forskjeller, og at markeder ikke virker som forutsatt når skattebetalerne – ikke brukerne – betaler for tjenesten. Velferdstjenester skiller seg fra vanlige produkter ved at de er komplekse basistjenester og hvor mange av brukerne er i sårbare livssituasjoner.

Derfor tar skattebetalerne regningen og myndighetene styringsansvaret.

Samtidig er kvaliteten på velferdstilbudene vanskelig å måle og kontraktsfeste, blant annet fordi de krever profesjonelt skjønn, og virkninger kan komme til syne etter lang tid.

Utvalgets flertall mener at kommersielle velferdsaktørers mål om fortjeneste kan ha ulemper som må tas på alvor. For eksempel kan konkurranse tvinge frem kostnads- og kvalitetskutt som går ut over brukere eller ansatte på en måte som ikke er i samfunnets interesse.

Ikke «hjelpeløse ofre»

Clemet skriver at utvalget «gjør oss til hjelpeløse ofre». Det gjør vi ikke. Men vi påpeker at de mest sårbare brukerne, som eldre med demens eller utsatte barn i barnevernet, kan ha mest å tape. De vil ha vanskelig for å stå opp for sine rettigheter, spesielt hvis de er uten aktive pårørende.

I motsetning til hva Clemet gir inntrykk av, drøfter utvalget brukerinnflytelse nyansert. Brukermedvirkning på tilbudet der man er, som i sykehjemmet, vil gjerne være viktigst. Det er en rettighet man har, uansett leverandør. Likevel kan brukervalg av leverandør oppleves som et gode for mange. Konkurranse om brukere, også gjennom deres mulighet til å bytte tilbud, kan isolert sett bidra til økt kvalitet.

Men forskningen viser at det først og fremst er dem med mest ressurser som benytter seg av brukervalg. Hvis disse trekker mot for eksempel noen få skoler, kan det indirekte gå ut over dem som ikke tar aktive valg og blir igjen.

Dessuten kan kommersielle aktører ha ekstra økonomisk incentiv til å samle på «enkle, gode brukere» og unngå de mest «kompliserte, dyre brukerne» når dette er mulig og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Tiltak for effektivisering kan handle om å svekke de ansattes lønn og pensjon.

Problemer kan oppstå

Dette er samfunnsanalyse. Mange kommersielle gjør en utmerket jobb. Både fordeler og ulemper ved brukervalg varierer med tjenesteområde. Vi vet ikke nok om hva som skjer i praksis, men svenske erfaringer gir grunn til uro.

Brukervalg kan virke positivt uten at det gir sosial ulikhet, som i rusbehandling i kollektiver. Og erfaring viser at ideelle aktører er gode til å fylle nisjer. Ofte kan ansattes kunnskap, bygget på faglige og etiske standarder, være avgjørende for å vurdere hva som er riktig hjelp ut fra brukernes behov. Da er det viktig at disse standardene ikke kommer under press fra målet om fortjeneste.

Særlig når brukervalg er del av en markedslignende styring, kan problemer oppstå: Økt sosial og geografisk ulikhet i tilgangen på kvalitetstjenester, og fare for en mer etterspørselsdrevet tjenesteproduksjon, hvor fellesskapets styring av innretting og kostnader svekkes.

Innlegget signeres av:

Ingunn Tollisen Ellingsen

Professor, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger

Benjamin Endré Larsen

HR-direktør, Diakonhjemmet Omsorg

Karl Henrik Sivesind

Dr.polit. i sosiologi, seniorforsker, Institutt for samfunnsforskning

Jan-Erik Støstad

Utvalgsleder, samfunnsøkonom, tidligere statssekretær (Ap)

Alle del av Støstad-utvalgets flertall.

Read Entire Article