Utspillene fra Abid Raja er mer polariserende og stemplende enn konstruktive

I tirsdagens Dagsnytt 18 møtte Abid Raja Najma Ahmed, første nestleder i Sosialistisk Ungdom (SU). Foto: Skjermdump NRK

Som ung norsk muslim med innvandrerbakgrunn kjenner jeg meg ikke igjen i fremstillingen hans.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tirsdag møtte jeg forfatter og venstrepolitiker Abid Raja på Dagsnytt 18 på NRK. Der og i sin kronikk «Islam i Norge: Er toleranse egentlig rett medisin?» tegner Raja et bilde av norsk-muslimsk ungdom som fastlåst i konservative verdier og fremmedgjort fra det norske fellesskapet.

Som ung norsk muslim med innvandrerbakgrunn kjenner jeg meg ikke igjen i denne fremstillingen. Jeg har vokst opp med nestekjærlighet, toleranse og fellesskap. Verdier som er grunnleggende både i min muslimske oppdragelse og i det norske samfunnet.

Minner om Frp-retorikk

Kvinnefiendtlighet og homofobi, som Raja trekker frem, er viktige utfordringer vi må ta på alvor, men det er misvisende å hevde at slike holdninger er iboende i islam. Disse utfordringene eksisterer i ulike kulturer og miljøer, også her i Norge.

I kronikken sin nyanserer Raja den kristne kulturen, men gjør ikke det samme med den muslimske. Det bidrar til en generalisering som overser mangfoldet blant muslimer.

Det er også skuffende at Raja, som har representert et parti som tradisjonelt har vært en forkjemper for mangfold og inkludering, bruker en retorikk som minner mer om det vi ofte hører fra Fremskrittspartiet.

I stedet for å knytte samfunnsproblemer direkte til «muslimske verdier» bør vi fokusere på å bygge et samfunn der alle har like muligheter, og der fellesskapet styrkes gjennom dialog og samarbeid.

Kan forsterke fremmedfrykt

Mange muslimske ungdommer opplever at de ikke har tilhørighet i storsamfunnet. Den påstanden er jeg enig i. Men dette handler om hverdagsrasismen og islamofobien som dessverre eksisterer i samfunnet vårt, ikke hvorvidt deres verdier er forenlige eller ikke. For å motarbeide dette må det bli satt på plass tiltak som fungerer.

Vi trenger flere fritidstilbud som samler ungdom på tvers av miljøer, en sosial boligpolitikk som motvirker segregering i byene, og en omfordelende skattepolitikk som løfter flere ut av fattigdom.

Utspillene Raja kommer med, er mer polariserende og stemplende enn konstruktive. I verste fall forsterker de fremmedfrykten, noe som gjør integrering og inkludering enda vanskeligere. Målet bør være et mangfoldig, flerkulturelt samfunn der alle har en plass, ikke et samfunn hvor ulike kulturer skyves til side.