Uten tvang, får ingen i verden gutten min til å slutte

Hvis noen trodde ting var blitt bedre etter Mina og Mille-saken, så er det helt fullstendig feil. Selv dødsfall er ikke nok til å endre systemet.

Selv er jeg mor til en på 16 år. Gutten har rusa seg på hasj i over to år, uten opphold. Det skal nevnes at gutten har ADHD, som først ble ordentlig påvist etter han han hadde begynt å ruse seg. Og når diagnosen omsider ble satt, ble vi skrevet ut, uten medisiner pga rus. Gutten var da 14,og han kunne få rusbehandling først når han hadde fylt 16. Med andre ord, to år uten noen verdens hjelp. I mellomtida skal jeg love at det har blitt mange møter. Både kjernegruppe og vel så det. Med så mange instanser til stede at langbordet var fylt opp til randen. Alle instanser spyr ut ideer om kapp. Alt høres flott ut, men ingenting skjer.

Jeg har skjønt nå i ettertid at alle disse møtene, er jo selvfølgelig mest for å redde det offentlige fra eventuelle søksmål. Da kan de henvise til at de har hatt x antall møter. I mellomtida sitter alle og ser på at gutten ruser seg mer og mer. Hvis noe kommer i veien for det, sparker han inn dører, blir fysisk og ødelegger ting. Så langt har det gått.

Jeg har kjempet mot hasjen i to år. Nå sitter jeg mest og ser på at det går i nedforbakke med han. ARA behandler de over 16 år med rusproblemer, men der fikk jeg just beskjed om at det måtte være sterkere stoffer enn hasj for å få ordentlig hjelp. Institusjon har jeg også forhørt meg om, men vanlige rusinstitusjoner bruker ikke tvang. Og uten tvang, får ingen i verden gutten min til å slutte, for avhengigheten kommet for langt. Tvang kan benyttes på akuttinstitusjon, men da må han først gjøre noe drastisk som går på oppførsel o.l.

Så pr nå, så sitter jeg som mor og egentlig bare venter på at noe skikkelig fælt skal skje, slik at vi kan få hjelp...

Tenk at det finnes så lite hjelp å få for ungdom som er rusavhengige. Det er jo nettopp ungdommene som er så viktige å fange opp. Systemet har rett og slett sviktet de svakeste ungdommene.