USA vil kutte i forsvarsstøtte. – Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet.

I lang tid har USA støttet forsvars- og sikkerhetstiltak i land med grense mot Russland med milliardbeløp. Neste år kan det bli slutt på det.

Norske CV9030 stormpanservogner gjennomfører her kjøretrening som en del av Natos tilstedeværelse i Litauen i 2023. Den norske styrken var da på 200 soldater, stasjonert ved byen Rukla. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Dette skal være et ledd i Trump-administrasjonens bestrebelser på å få Europa til å dekke mer av sine egne forsvarsutgifter.

Pengekuttet vil særlig ramme støtte til sikkerhets- og forsvarstiltak i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, meldte Financial Times torsdag.

Det såkalte Baltic Security Initiative ble startet i 2020 for å hjelpe de væpnede styrkene i de tre landene.

I fjor fikk programmet 2,28 milliarder norske kroner i støtte via Kongressen. Pengene har gått til blant annet trening av baltiske styrker og til utstyr og våpen.

Forsvarsdepartementet i Oslo har ikke fått signaler fra amerikansk side om at det vil bli endringer i planene for amerikanske prosjekter i Norge.

Aftenposten har bedt forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) kommentere varselet om pengekutt, og hvordan han ser på at dette skjer i en tid der Russland har gått til fullskalainvasjon av Ukraina.

Han har også fått spørsmål om hvordan Norge og andre europeiske land kan tette hullet som oppstår hvis USA trekker seg tilbake fra Baltikum.

Sandvik svarer ikke direkte på spørsmål om dette, men svarer i mer generelle vendinger.

Forsvarsministeren: Har økt pengebruken

– Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet, og europeiske land har økt sine forsvarsbudsjetter jevnlig over flere år. Senest ble dette demonstrert under Nato-toppmøtet i sommer gjennom vedtaket om å forplikte seg til å bruke 5 prosent av BNP til forsvar- og forsvarsrelaterte utgifter, sier ministeren.

Han viser til at Norge og andre europeiske allierte allerede bidrar med konkret støtte til de baltiske og østeuropeiske landene.

Bidrar med soldater, fly og luftvern

– Vi har vært med på å beskytte Natos østflanke siden 2017 med styrker til Natos forsterkede militære nærvær i Litauen. I 2025 deltar vi med om lag 150 soldater til det som er Norges største utenlandsbidrag. De fleste kommer fra Hærens Brigade Nord, men det er også personell fra andre forsvarsgrener på plass i Litauen, sier Sandvik.

Ut over dette har Norge siden slutten av 2024 hatt bidrag av soldater, fly og luftvern til Polen for å bidra til å beskytte det viktigste knutepunktet for transport av sivil og militær materiell støtte fra andre land til Ukraina.

– Norge bidrar til at sikkerhetssituasjonen rundt flyplassen i Rzeszow i Polen opprettholdes, i rammen av Natos integrerte luft- og missilforsvar. Det planlegges med et nytt bidrag med F-35 senere i år, sier forsvarsministeren.

Vil ikke be Kongressen om mer penger

Ifølge Financial Times informerte Pentagon-tjenestemenn i forrige uke europeiske diplomater om at USA ikke lenger vil finansiere programmer som trener og utruster militære styrker i østeuropeiske land som vil være på frontlinjen i en eventuell konflikt med Russland.

Utgiftene til Pentagon-programmet må godkjennes av Kongressen og omtales som såkalte seksjon 333-midler.

Trump-administrasjonen har ikke bedt om mer penger og kommer heller ikke til å gjøre det. Det opplyser kilder med kjennskap til saken, ifølge Financial Times.

Midler som allerede er godkjent, vil dermed være tilgjengelige frem til slutten av september 2026. Da tar programmet slutt.

Ifølge avisen vil kuttene kunne bli på flere milliarder norske kroner. Men Pentagon-talsmennene har foreløpig ikke sagt noe om størrelsen på beløpene.