USA truer med å holde tilbake våpen til Israel: – Ikke en amerikansk nikkedukke

USAs regjering har gitt Israels statsminister Benjamin Netanyahu et valg: Gjør noe med den humanitære situasjonen på Gazastripen. Hvis ikke, vil USA holde tilbake nye leveranser med våpen.

Netanyahu får 30 dager på seg.

Advarselen, den sterkeste av sitt slag så langt i krigen, ble sendt i et brev på søndag. Det tok ikke lang tid før det ble delt av nyhetsnettsteder som blant annet Axios.

Avsenderne var USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin.

– Vi er særlig bekymret for at Israels regjerings nylige handlinger bidrar til en stadig raskere forverring av forholdene i Gaza, står det i brevet.

Ved et «bristepunkt»

Etter et år med krig har Israel drept over 42.000 mennesker i Gaza, ifølge helsemyndighetene. Israel er i gang med en ny, stor offensiv i nord.

– Vi er veldig nær et mulig bristepunkt, sa Philippe Lazzarini, lederen for FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, til pressen onsdag.

– Jeg vil ikke legge skjul på at vi kan nå et punkt hvor vi ikke lenger vil være i stand til å operere, føyde han til.

I brevet peker Blinken og Austin blant annet på forbud mot å importere varer inn i Gaza, forbud mot å forlytte seg fra nord til sør på Gazastripen og restriksjoner på det som kan sendes inn på Gazastripen.

I brevet krever USA blant annet at minst 350 lastebiler får slippe inn i Gaza hver dag, pauser i krigshandlinger og at evakueringsordrer blir trukket tilbake.

Nesten alle sykehus på Gaza er ute av drift. Befolkningen mangler mat, vann, elektrisitet og medisiner.

– Lei av å bli ignorert

Talsperson for Det hvite hus, John Kirby, sa at brevet ikke «var ment som en trussel», skriver Reuters.

Men mange tror dette er et klart forsøk fra USAs side for å legge mer press på Israel. Det mener blant annet Deborah Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis i amerikansk historie, kultur og politikk ved Universitetet i Oslo.

– Dette er sannsynligvis det Biden har sagt hele tiden. Men han er sikkert lei av å bli ignorert. Så dette er en måte å øke presset, sier Kitchen-Døderlein til NRK.

Førsteamenuensisen er imidlertid tydelig på én ting: Hverken Biden eller Harris kan bestemme over Netanyahu og Israel.

Men spesielt Harris, som er visepresident og underlagt Biden.

Bestemmer ikke over Israel

– Mange ser ut til å tro at USAs president kan tvinge Israel til å handle annerledes. Men det er ikke tilfellet. Israel er en uavhengig stat. Det er ikke en amerikansk nikkedukke, understreker Kitchen-Døderlein.

– Biden kan spørre, lokke og smigre dem. Han kan love mer støtte hvis de gjør som han vil. Men han kan ikke tvinge dem, sier hun.

Men det er ikke sikkert at det offentlige brevet bare har formål å øke presset på Israel.

Det kan tenkes at det også er et ledd i å prøve å tilfredsstille og overvinne noen av Biden og Harris sine kritikere.

Særlig progressive demokrater, der mange står mellom å ikke stemme på noen, eller å stemme på Harris, under presidentvalget i november.

Harris har nemlig møtt kritikk for sin tilnærming overfor Israel og statsminister Benjamin Netanyahu. Brevet kan være et svar på denne kritikken, mener Kitchen-Døderlein.

Ingen «nær alliert»

Nylig vakte en uttalelse fra Harris oppsikt. På et intervju med programmet 60 Minutes tidligere i oktober spurte programlederen om hun anså statsminister Benjamin Netanyahu som en «nær alliert».

Det ville ikke Harris svare direkte på.

– Jeg tror, med all respekt, at et bedre spørsmål er om vi har en viktig allianse mellom det amerikanske og det israelske folk, svarte Harris, og fortsatte:

– Svaret på det spørsmålet, er ja.

Men Kitchen-Døderlein minner om at dette tross alt er sant. Da staten Israel ble opprettet for over 70 år siden, lovet USA å beskytte landet.

– Den alliansen er med landet, ikke med mannen, sier Kitchen-Døderlein med henvisning til Netanyahu.

– Og jeg tror alle kan se at USA åpenbart er frustrert med mannen.

Natt til torsdag norsk tid stiller Kamala Harris i nok et intervju. Denne gangen med Fox News. Mange venter spent på å se hva hun denne gangen svarer når det gjelder politikken hun vil føre overfor Israel.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: