Uregulert skjermbruk, den usynlige omsorgssvikten?

Ingen 10-åring skal måtte se halshogginger på Tiktok. Foto: Daniela Lupasco/ Shutterstock

DEBATT: Det snakkes mye om skjermtid, men altfor lite om hva barn faktisk ser på skjermene sine.

Mens voksne krangler om aldersgrenser, skoletelefoner og skjermfrie soner, sitter barn alene foran innhold som ingen voksende hjerne burde tåle. De eksponeres for vold, overgrep, hat, og en konstant strøm av manipulativt innhold designet for å gjøre dem avhengige.

Digital neglisjering

Dette er ikke småting. Dette er traumer i sanntid. Å tillate barn fri tilgang til sosiale medier og ufiltrert innhold er ikke bare uansvarlig, men kan ligne en form for digital forsømmelse. Noen ganger skjer det fordi foreldre undervurderer innholdet barna eksponeres for. Andre ganger unnlater voksne å sette grenser eller følge opp fordi de ikke orker, eller har overskudd.

Uansett årsak, er konsekvensene for barna de samme. Vi har lenge snakket om fysisk og emosjonell neglect, men vi må begynne å snakke om digital neglect. For hva skjer med barn som daglig eksponeres for vold via skjerm? Hva skjer med barn som blir mobbet gjennom skjermer de aldri får legge fra seg?

Mobbing skjer ikke lenger i friminutt. Den følger barna hjem. Den ligger under puten, i lomma, på nattbordet. Den sender varsler midt på natta. Den forteller barn at de aldri er gode nok og den gjør det med algoritmisk presisjon. Skadene er dypt omfattende.

Barndommen forsvinner

Psykologer rapporterer om barn som sover dårlig, mister konsentrasjon, utvikler angst og depressive symptomer. Hjernen formes av det den ser, og barnas hjerner er fortsatt under utvikling. Det betyr at hvert klipp med vold, hvert bilde av et dødt barn i en krigssone, hver video som normaliserer selvskading eller hat, setter spor.

Foreldre kan ikke lenger skylde på at de ikke forstår teknologien. Regjeringen kan ikke lenger lene seg på at det er foreldrenes ansvar. Begge parter svikter. Vi trenger regulering. Vi trenger forbud mot sosiale medier for barn under 13 år og reell håndheving. Vi trenger aldersverifisering, digitale opplæringsprogrammer i skolen og kampanjer som tar dette på alvor. Vi trenger at foreldre tør å være upopulære. At de tør å ta telefonen. At de tør å si nei.

For ingen 10-åring skal måtte se halshogginger på Tiktok. Ingen 12-åring skal oppleve seksuell trakassering på Snapchat. Ingen 13-åring skal måtte bære den typen frykt og skam alene. Dette handler ikke om skjermtid. Det handler om barndomstid. Og det er barndommen vi er i ferd med å miste.