Unødvendig å bruke statlige penger på BSU

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Elisabeth Landsverk i Sparebanken 1 Østlandet er bekymret for at BSU-sparing (boligsparing for ungdom) synker. Hun vil styrke ordningen (Aftenposten, 27. oktober). Hovedgrunnen til synkende BSU-sparing er at man ikke lenger får BSU-fordeler etter å ha kjøpt bolig. Det er smart. Men BSU fremstår fortsatt som unødvendig bruk av statens penger. Både fordi det er usikkert hvor mye BSU bidrar til sparing, og fordi mye av støtten går til de unge som trenger den minst.

Som Landsverk skriver, er det nyttig at unge blir kjent med sparing. Men det er usikkert om BSU bidrar noe særlig til økt sparing. De mange unge som ønsker seg bolig, må spare uansett. BSU-ordningen er ikke ordentlig evaluert. Studier som ser på andre sparesubsidier, finner at de i stor grad flytter eksisterende sparing fremfor å bidra til ny sparing.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor unge lokkes til å binde sparing i BSU istedenfor for eksempel indeksfond, som har lave kostnader og kan brukes til flere formål. For unge med lite likvide midler er BSU en risiko. De må betale et betraktelig gebyr hvis de blir nødt til å bruke midler fra BSU-kontoen ved uforutsette utgifter.

Unge med god råd har derimot liten risiko og god avkastning ved BSU. Tall fra SSB for 2016 viste at unge med høy inntekt og med rike foreldre i størst grad bruker BSU. Det er en gruppe der mange trolig sparer mye uansett. En god del av pengene Landsverk vil bruke til å styrke BSU, vil dermed gå til å øke subsidiene til de rikeste unge fra 2750 til 8000 kroner i året for sparing de trolig uansett ville gjort.

Hvis man vil hjelpe flere unge, kunne BSU gi en pengesum til alle unge som sparer, uavhengig av skattbar inntekt. Men jeg tror at BSU-pengene ville hatt større effekt hvis de ble brukt mer treffsikkert. For eksempel er startlån for førstegangsetablerere direkte rettet mot grupper som sliter med å kjøpe bolig, og ekstra studentboliger vil bedre situasjonen for unge på leiemarkedet.

Erlend Eide Bø

Forsker, Statistisk sentralbyrå