Unngå forkjølelse? Spesielt én urt får godkjentstempel.

Mange tar urter mot forkjølelse. Spesielt én urt får godkjentstempel.

Purpursolhatt (Echinacea) finnes i forskjellige preparater i Norge. Forskerne får stadig mer kunnskap om virkningen av urter. Foto: May Britt Brøyn, Aftenposten

Mange urter brukes mot forkjølelse. De fleste er brukt som folkemedisin i generasjoner.

Lenger ned i saken er det lenke til listen over godkjente, plantebaserte legemidler.

Direktoratet for medisinske produkter oppdaterte listen i fjor. Den inneholder nå rundt 30 urtepreparater. De brukes ved overgangsalder og søvn, for ledd og luftveier.

Mange andre planter som ikke står på listen, brukes også hyppig mot forkjølelse:

Som ingefær, hvitløk, svarthyllblomst, timian, peppermynteolje og pelargoniumrot. Nå forsker Farmasøytisk institutt på helseeffekter av nordiske bær og medisinplanter.

Apotek og helsekostbutikker forteller om økt interesse for urter mot forkjølelse. Spesielt i september var etterspørselen stor.

Men hva er best mot forkjølelsesvirus? Hvilke urter finnes det vitenskapelig belegg for at faktisk virker?

Urten forskerne går god for

– De fleste av disse urtene mangler dokumentasjon fra kliniske studier når det gjelder effekt, sier Helle Wangensteen.

Hun er professor ved Farmasøytisk institutt ved UiO.

– Mangel på forskning er ikke ensbetydende med at urtene ikke virker. Mange har en lang tradisjon som medisinplanter, påpeker hun.

I dag er det få urter mot forkjølelse som har god dokumentert effekt. En av dem er purpursolhatt, kalt rød solhatt.

Urten finnes i forskjellige preparater i Norge, og det er gjort mange studier på den.

Flere kliniske studier viser at solhatt kan ha effekt. De europeiske legemiddel-myndighetene (EMA) har godkjent pressaften fra plantedelen over jorden. Saften kan forebygge og behandle vanlig forkjølelse.

– Man mener at solhatt påvirker immunsystemet. Det er fortsatt uklart hvordan innholdsstoffene i planten virker. Skal man ha effekt mot forkjølelse, må dråpene brukes så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, sier Wangensteen.

Hun viser til EMA, EUs eget ekspertmiljø. De har laget en liste over urter med lang brukstradisjon. Noen av dem brukes for å lindre forkjølelse.

– Vurderingen er gjort av fagfolk med høy kompetanse om medisinplanter og medisinske effekter. Men de fleste plantene mangler kliniske studier som viser effekt.

Er det risikofritt å ta urter?

Kan ha bivirkninger

Også urtepreparater kan ha bivirkninger. Flere har aldersgrense og bør ikke tas av barn.

– Solhatt skal ikke kombineres med immundempende legemidler. Den anbefales ikke ved autoimmune sykdommer eller nedsatt immunforsvar. Man skal ikke ta solhatt om man er allergisk mot denne planten eller andre planter i kurvblomstfamilien, sier Helle Wangensteen.

Urten timian skal ha effekt mot hoste og finnes i urtepreparater. Foto: Astrid Løken, Aftenposten

Alle urtene på listen til Direktoratet for medisinske produkter har vært brukt i folkemedisinen i årevis.

– De oppfyller kravene til produksjonskvalitet og sikkerhet. Da kan de markedsføres som plantebaserte legemidler, sier senirrådgiver Gro Fossum.

Direktoratet avslår sjelden en søknad om å godkjenne plantebaserte legemidler.

– De fleste har vært i tradisjonell bruk i Europa i tilstrekkelig lang tid. Vurderingene går på kvalitet, sikkerhet og tradisjonell bruk av plantene, sier Fossum.